Du spør, vi svarer
Geofysisk Institutt, UiB

Svar1: Det faktum at lufttemperaturen avtar fra ekvator til nordpolen og at jorden roterer om sin nordpol-sydpol akse, fører til at vi på våre breddegrader har en klar overvekt av vinder fra vestlig kant. På vestkysten av Norge (f. eks. i Bergen) vil det si at vi har en overvekt av vinder som bringer luft fra store åpne havområder. Fordampning av havvann har tilført denne havluften mye vanndamp. Når denne fuktige luften støter mot det norske fastlandet, tvinges den til værs og avkjøles slik at vanndampen kondenserer til nedbør.
Arvid Skartveit

Svar2: At det regner mye i Bergen og i midtre strøk av Vestlandet henger sammen med to ting: de fremherskende vindretningene med mye fuktige luftmasser fra havet, og fjella som disse luftmassene må forsere. Når fuktig luft presses over Langfjellene, blir den avkjølt. Av dette følger som regel kondensasjon og nedbørsdannelse. Hvor mye nedbør som dannes avhenger av hvor mye fuktighet luftmassene har (særlig nær overflaten) og hvor mye de løftes, dvs hvor stor vertikalbevegelsen blir. Vertikalbevegelsen ved strøm over fjell blir størst der fjella er brattest normalt på vindretningen. Fjella er gjerne brattest i midtre strøk. Det er ikke nødvendigvis bare de helt lokale fjell som bestemmer nedbørsmengdene, men ofte mere en større skala på fjella. Derfor sier vi ofte litt upresist at det er Langfjellene som teller, dvs en større skala enn f eks Byfjellene. Høyden på Langfjellene er viktig. Den er slik at luftmassene som regel klarer å klatre over. Dersom fjella hadde vært dobbelt så høye, ville trolig nedbørsmengdene vært mindre, fordi da ville luftmassene i større grad gå rundt fjellet og gi mindre vertikalbevegelse. Så kan en spørre hvorfor så mange fuktige luftmasser passerer Langfjella. Dette henger sammen med relativt høy havtemperatur i Atlanterhavet og opp langs vår kyst, og Bergen sin posisjon i forhold til fremherskende vinder på våre bredder. Bergen ligger utsatt til for vestavindsbeltet mellom Islandslavtrykket og Azorerhøytrykket. I dette beltet dannes mange lavtrykk og vi får stort innslag av fuktige luftmasser med vinder mellom sørøst og nord (via vest), retninger som gir nedbør hos oss.
Sigbjørn Grønås

Se også: http://www.qed.uib.no/QED.7.2000/artikler/regn.html

Hvorfor det kommer så mange lavtrykk til Norge?

Svar: Enkelt fortalt kjem lågtrykka av den ujamne oppvarminga av kloden. Denne ubalansen vil naturen prøve å glatte ut. Lågtrykka er effektive transportørar av viktige eigenskapar som temperatur, fukt og vindhastigheit i atmosfæren. På våre breidder er denne transporten nordover stor, det må den vere viss vi skal få utjamna ubalansen i oppvarminga.
Idar Barstad

Kan vi stole på langtidsvarselet?

Det fins jevnt over informasjon i langtidsvarslet som kan brukes til varsling 7 dager fram. Imidlertid varierer forutsigbarheten (vanskelig ord, viktig begrep) noe fra dag til dag. Detaljer om sterk vind i et lavtrykk,
store nedbørsmengder, byger, skyer, tåke er eksempler på fenomen som ikke har så stor forutsigbarhet som 7 dager. Som regel er en fornøyd om en klarer å varsle detaljer i en sterk storm 24 timer på forhånd.
Sigbjørn Grønås

Hvorfor er været så vekslende på våre breddegrader?

På våre bredder fins det store temperaturkontraster mellom varm luft i sør og kald luft over polområdene. Dette gir lavtrykksdannelse som en ustabil prosess der slike temperaturkontraster opptrer. Lavtrykkene beveger seg gjerne mot øst og nordøst og gir vekslende vær
Sigbjørn Grønås

Hvorfor har det vært så mye urolig vær på våre breddegrader i januar2002?
Tenker blant annet på det kraftige uværet over Storbritania og Danmark/Sverige.

De største temperaturkontrastene mellom sør og nord finner gjerne sted i januar. Derfor er det gjerne størst lavtrykksaktivitet i denne måneden. I 2002 har vi hatt mange lavtrykk som har beveget seg inn over Midt-Norge eller enda lengre nord. Dette er en helt vanlig værsituasjon. Uværet du nevner var knyttet til et spesielt lavtrykk som ga orkan over Skattland og full storm over Norsjøen, Danmark/Sør-Sverige, Østersjøen. Slike kraftige lavtrykk blir gjerne sterke fordi kondensasjonsvarme ved skydannelse er med å forsterker lavtrykket. I de siste 20 år har vi hatt en rekke slike sterke lavtrykk. Lavtrykket som ga orkan på Nordvestlandet 1. januar 1992 er det sterkeste som har slått inn over vår kyst. Dette lavtrykket var sterkere enn det vi hadde over Skottland nå i januar.
Sigbjørn Grønås

Hvorfor har det vært så høy temperatur og så mye nedbør på Østlandet høsten 2000?

Svar: Det er vanskelig å gi deg gode svar på årsakene til det unormale været på Østlandet i høst. Grunnen til dette er at det er vanskelig å skille mellom hva som er naturlige og tilfeldige variasjoner og hva som er klimavariasjoner som f eks skyldes økt drivhuseffekt. Når en studerer klimaendringer, arbeider en som regel med klima som et middel over flere år. På den måten håper en å ta bort en del av de tilfeldige variasjonene, som spiller så stor rolle for været på kort sikt. Meteorologer kan fortelle deg om værrekorder, f eks var det flere steder på Østlandet mer nedbør i månedene oktober og november enn siden DNMI startet å observere for ca 140 år siden. Vi kan også si at nedbøren ble stor fordi vi hadde lavtrykk ved Skottland og høytrykk over Russland som varte lenge, men hvorfor denne værsituasjonen varte så lenge, vet vi ikke. I alle fall ikke enda. Dersom en slik værsituasjon vil gjenta seg hyppigere nå enn før, kan vi nok ha større sjanser for å finne en mulig årsak. Når det gjelder klimastoff på nettet, kan adressen www.cicero.uio.no være grei. En annen adresse er www.nilu.no/RegClim.
Sigbjørn Grønås

Høge temperaturer i langfjella i desember?
I går var det rolege vindtilhøve, lettskya og pent vær over det meste av langfjella meinar eg å ha fått med meg. (I motsetnad til låglandet her på Vestlandet som låg innhylla i tåka). Vær som vi på denne årstida knyttar til temperaturar godt under frysepunktet, i alle fall i innlandet og på fjellet. Kva var det med værsituasjonen som gjorde at nemnte fjellområde opplevde temperaturar stort sett mellom 2-7 varmegrader!? Noko eg reknar med er svært sjeldan i så fint vær i desember, nemnte temperaturar fann eg av observasjonar utlagt på internett.

Dei høge temperaturane er, som du veit, knytta til høgtrykket i Nordsjøen. Dette er eit varmt, blokkerande høgtrykk gjennom heile troposfæren og vel så det. Temperaturane i 850 hPa (ca 1500 m) er uvanleg høge. Såleis fann ein i går meir enn 10 grader nordaust for Island i denne flata, og ca 5-8 grader over sør-Noreg. Samstundes var det over Sør-Noreg litt vind frå west og nordvest i denne høgda. Vinden hindra inversjonsdanning ved bakken, og temperaturtilhøva i fjellet var prega av dei høge temperaturane knytta til høgtrykket.
Eg har ikke statistikk for kor ofte slike værtilhøve kan henda. For Finse har nok DNMI data. Blokkerande høgtrykk er sjeldne på denne årstida. I alle tilhøve er det sjeden med slik varm straum frå sør langt opp i Norskehavet.
Vi har no daglege analysar fra ca 1950. Vi skulle hatt eit leiteprogram som raskt tok fram liknande situasjonar, om dei fins. På NOAA sine heimesider (hugsar ikkje adressa) fins det arkiv kor ein lett ta fram avvik i vanlege parametra som temperatur frå eit middel sidan 1980.
Sigbjørn Grønås

Hvem er det som gir værmeldinger?

Det norske meteorologiske institutt gir værmeldinger i Norge. I de siste årene har vi også fått det private selskapet "Storm", som holder til i Bergen og som selger værvarsler til blant annet Tv-selskaper, aviser, kraftbransjen etc.
Sigbjørn Grønås

Hvilke problemer står værmelderne overfor når de skal gi langtidsvarsel?

Vi skiller gjerne mellom kortidsvarsling (opp til 2 døgn) og det du kaller langtidsvarsling, som er varsling så langt det er forutsigbarhet for varsling. I tillegg kommer det vi kaller sesongvarling, som er varsling for neste måned, neste årstid etc. Atmosfæren har teoretisk sett begrenset forutsigbarhet, dvs atmosfæren selv setter grenser for hvor langt fram en kan varsle været. Årsaken til dette ligger i atmosfærens kaotiske bevegelser, som skylder såkalte ikkelineære prosesser. En følge av dette er at små forstyrrelser kan vokse raskt og etterhvert dominere værsituasjonen.
Moderne værvarsling bygger på simuleringer av været i modeller som varsler atmosfærens bevegelse. Disse modellene gir en forutsigbarhet på ca 7 døgn i det beste. Modellene kan forbedres ved bedre og flere observasjoner, bedre kunnskap om de fysiske prosessene i atmosfæren og ved at superdatamaskinene får større kapasitet. Men selv om alt dette blir vesentlig bedre, vil en trolig ikke kunne varsle været mer en ca 10 dager.
Det fins et unntak. Impulser fra forstyrrelser som El Ninjo kan gi visse føringer på atmosfæren som resulterer i at visse værtyper blir mer hyppige på bekostning av andre. Dette gjør at meteorologer forsker med sesongvarling. Således fins det en viss forutsigbarhet til f eks 6 måneder i visse tropiske strøk og på områder nord for tropene som er nær Stillehavet. Til nå gir slike metoder nesten ingen forutsigbarhet hos oss. Det fins også noen som mener at forstyrrelser høyt oppe i atmosfæren (stratosfæren) i en viss grad kon påvirke været for lengre perioder.
Sigbjørn Grønås

Jørpeland/Forsand hadde mye nedbør den 04.02.00. Det er oppgitt at det kom 15,2 mm nedbør denne kvelden. Hva regnes som ekstraordinær nedbør på en kveld?
Hva regnes som ekstraordinær nedbør på en time?

Spørsmålet ditt er ikke så enkelt å svare på, ettersom svaret avhenger av hvilket sted på jordkloden man tenker på og hva som menes med "ekstraordinært".
En "verdensrekord" i nedbørintensitet kan imidlertid nevnes som en referanse: - 1350 mm på 12 timer i Belouve, La Reunion Island, 28. Februar 1964 (C. Donald Ahrens: Meteorology Today).
For Forsand vil jeg ikke kalle 15.2 mm nedbør på en kveld for "ekstraordinært". Hvis det derimot falt på få minutter, stilller saken seg annerledes.
Arvid Skartveit

Hvorfor hagler det?
Hva er hagl?
Hvordan oppstår hagl?
Hvorfor kan det hagle om sommeren?
Hvorfor hagler det i stedet for å regne?

Hagl dannes i det vi kaller konvektive skyer, hvor svære luftmengder bringes raskt høyt til værs - nesten som i en skorstein. I denne strømmen av stigende luft faller temperaturen (pga trykkfallet), og etterhvert dannes et enormt antall små skydråper. Ved ytterligere hevning/temperaturfall blir disse dråpene underkjølte. Etterhvert fryser et mindretall av disse dråpene til ispartikler. Disse få ispartiklene vokser videre ved å kollidere med de små underkjølte dråpene, som ved kollisjon med ispartiklene fryser fast til disse. Ispartiklene vokser da etterhvert til hagl. Avhengig av luftens fuktighetsinnhold og styrken av vertikalvindene i skyen, kan hagl bli ganske store. Om sommeren er fuktighetsinnholdet i luften høyt (høy temperatur) og vertilalvindene (komveksjon) er gjerne spesielt sterke, slik at vi gjerne får de største haglene om sommeren.
Når haglene blir store nok vil de falle ned. På sin vei nedover møter de stigende temperatur (pga trykkøkningen), men de faller ofte raskt nok til at de ikke rekker å smelte før de når bakken. Dvs. at de når bakken som hagl og ikke som regn. Regn er oftest smeltede snøflak eller smeltede hagl.
Arvid Skartveit

Har vi en økende drivhuseffekt, og er den i så fall menneskeskapt?
Hva er konsekvensene av en økende drivhuseffekt?
Hva er de viktigeste kildene til utslippene i Norge?

Svar: Endel bakgrunnsmateriale finnes.
På www.cicero.uio.no finner dere et hefte med status for de spørsmålene dere stiller. I tillegg finner dere en del stoff på:
www.nilu.no/RegClim.
IPCC rapporten på norsk
RegClim
Sigbjørn Grønås

Se også: http://www.nilu.no/niluweb/
http://www.mistin.dep.no/Tema/klimaluftstoy/Klima/klima.stm
http://www.uio.no/miljoforum/natur/klima/
http://www.caplex.net/web/magasinet/artikkel.asp?art_id=klima2
http://www.grida.no/climate/ipcc/

Finnes det måter å senke drivhuseffekten og stoppe økninga.
Jeg skriver et skoleprosjekt om drivhuseffekt. Derfor lurer jeg på om du kunne sagt meg noen måter å senke drivhuseffekten og stoppe økninga.

Det er mange vitenskapsfolk og politikere som har tenkt på denne problemstillingen, om hvordan vi kan senke CO2 innholdet i atmosfæren.
Tiltak som har vært nevnt er:
1) Bruke alternative energikilder
Her er du kjent med vindkraft/bølgekraft.
2) Effektivisere utnyttelsen av drivstoff.
Her kan nevnes fra bruk av sparepærer i hjemmene til varmepumpe som vil redusere strømbehov i husholdning slik at den strøm som spares kan benyttes til andre formål.
3) Deponere CO2 enten til undergrunnen eller i havet fra store punktkilder der det produseres CO2. f.eks. gasskraftverk/kullkraftverk eller energikrevende industri som aluminiums produksjon etc. Norske oljeselskaper pumper i dag en del av den CO2 som produseres gjennom oljeutvinning tilbake til oljereservoarer.
Noen planlegger storstilt deponering av CO2 til dyphavet.
Andre igjen mener det er formålstjenlig å gjødsle havene med næringsstoffer som jern, slik at mer CO2 bindes til organisk materialet. Analog på land er gjenvekst av skog på jordbruksarealer. Med andre ord, det er mange ideer om hvordan vi skal takle fremtidig CO2 utslipp, noen tiltak er blitt gjort, men de er for ubetydelige i forhold til den mengden CO2 som årlig slippes ut i atmosfæren fra menneskeskapt virksomhet.
Truls Johannessen

Er det flere og sterkere stormer i Norge nå enn før?

Svar: Det er et stort spørsmål du tar opp. Spørsmålet om flere stormer ble bl a diskutert i en rapport ved Institutt for geofysikk, UIO av Kristjansson, Pedersen og Grønås. Jeg vet ikke hvilke data du refererer til. Data fra f eks Utsira sier at dager med kuling og storm har økt siden 50-åra (Sunde). Slik som jeg ser det, har antall stormer økt i et belte over Nordsjøen til Midt-Norge. På den annen side er det gjort undersøkelser som ikke tyder på det samme for sørlige Nordsjøen. D. Kvamme på Vervarslinga har talt opp antall lavtrykk under en viss terskel fra ca 1950 og finner at antall sterke lavtrykk har økt betraktelig (ikke publiserte data). Det vi helt sikker vet er at NAO-indeksen (styrken på vestavindsbeltet) har økt, videre vet vi at amplitudene på havbølgene har økt i store deler av Atlanteren. Jeg vil tro at antall ødeleggende stormer har økt i våre områder siden 50-åra. Det gjelder stormer over det meste av Vest-Europa. Eksempler er Nyttårsorkanen 1992 (den sterkeste som er registrert i Norge) og stormen over England i oktober 1987, som var den sterkeste på 250 år.
Sigbjørn Grønås

Er det noen meteorologiske forskjeller ved passering av krepsens og skorpionens vendekrets evt nordlige og sørlige vendekrets? På engelsk: tropic of capricorn og tropic of cancer.Har ikke klart å finne ut av dette selv...

Jordaksen står ikke perfekt stille og peker mot Polarstjernen, men svirrer som for en snurrebass som har begynt å vakle. Det går ganske langsomt for seg, og det har hatt den konsekvens at solenbanen på himmelen (ekliptikken og kjente begivenheter som vår- og høstjevndøgn, sommer- og vintersolverv) har flyttet seg vestover på himmelen i forhold til der de var da stjernebildene fikk sine navn for mange tusen år siden. Sommersolverv lå dengang i sternebildet Krepsen, men ligger nå midtveis mellom Tyren og Tvillingene. Det samme gjelder vintersolverv som må ha ligget i Steinbukken (Capricorn), men som nå befinner seg midtveis mellom Skorpionen og Skytten. På norsk sier vi for det meste sommer- og vintersolverv, og de tilhørende breddesirkler, der solen er ved disse tidspunktene, kaller vi rett og slett de nordlige og sørlige vendekretser.
Ved sommersolverv er solen så langt nord som den kan komme, og vi får maksimalt med innstråling. Ved vintersolverv ligger solen sør av ekvator, og da er det den sørlige halvpart av jorden som får mest innstråling. Noen av de mest markante utslag av solens vandring mellom vendekretsene kjenner du allerede, som for eksempel skifte mellom årstider. Andre virkninger er mindre kjent, og noen er fremdeles under utforskning. Om alt dette har det vært skrevet mange artikler og tykke bøker. Kanskje meteorologene våre har noe å foreslå for deg å lese om alt det fantastiske som skjer når årstidene skifter.
Herman Gade

Hvordan påvirker sola klimaet vårt?

Svar: Solen har en helt grunnleggende betydning for klimaet på jorden. Vår klode absorberer hele tiden 125 000 milliarder kiloWatt solenergi. Det betyr f.eks. at klodens absorbsjon av solenergi i løpet av et døgn er like stor som den samlede energi jordens befolkning i dag produserer (olje, gass, kull, kjernekraft, ...) i løpet av 35 år! Uten solen ville temperaturen på jorden sunket til nærmere -250 grader Celsius!
Soloppvarmingen av vår klode varierer med tid på døgnet (natt/dag), tid på året (sommer/vinter), breddegrad (tropene/polarstrøkene), og jordoverflaten oppvarmes mer effektivt av solen enn hva atmosfæren gjør. Soloppvarmingen varierer også fordi utstrålingen fra selve solen varierer noe (med varierende solaktivitet).
Dessuten har vi en langsom variasjon i den måten jorden går rundt solen på (de såkalt baneparametrene), og dette gir langsomme endringer i soloppvarmingens variasjon med breddegrad og årstid. Alle disse variasjonene i soloppvarmingen har grunnleggende betydning for vær og klima!
Spørsmålet om hvordan solen mer konkret påvirker klimaet krever egentlig en stor lærebok som svar. Jeg skal nøye meg med å si følgende:
- Kloden oppvarmes ved en voldsom absorbsjon av solenergi!
- Den oppvarmede klode avkjøles ved varmestråling mot verdensrommet!
- Et klima i likevekt er slik at Soloppvarmingen = Varmestrålingstapet for hele kloden under ett!
- Atmosfærens sammensetning (skyer, drivhusgasser, støv, ...) og jordoverflatens beskaffenhet (snø, skog, ørken, åpent hav, ...) påvirker, og blir påvirket av både soloppvarmingen og vamestrålingstapet.
Hvilket klima som blir resultatet av kravet om strålingslikevekt, blir derfor et ytterst komplisert spørsmål!
Arvid Skartveit

Hva er en solstorm? Kan solstormer påvirke atmosfæren rundt oss?

Svar: Det kalles solstormer når ekstra store mengder elekrisk ladede partikler slynges bort fra sola. Disse partiklene påvirker magnetfeltet rundt jorda. Noen av dem kommer også ned i øvre del av atmosfæren og lager nordlys i en høyde på fra ca. 70-80 kilometers høyde og oppover. Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo har endel artikler om solen:
http://www.astro.uio.no/ita/artikler
Ved Universet i Tromsø forskes det ganske mye på nordlys. Det finnes mye interessant på sidene til fysisk institutt og Nordlysobservatoriet i Tromsø. http://www.phys.uit.no/
http://www.tgo.uit.no/
På denne siden er det en del artikler om nordlys og jordas magnetfelt:
http://www.tgo.uit.no/articles.html
Ved Seksjon for romfysikk, Fysisk institutt, Universitetet i Bergen gjør de også endel:
http://www.fi.uib.no/Romfysikk/
Jan Kristian Jensen, Vervarslinga på Vestlandet.

Se også:
http://hyperphysics.phy-astr.gsu.edu/hbase/solar/solwin.html
http://www.uio.no/miljoforum/stral/t3/s_vind.shtml
http://www.dmi.dk/vejr/aktuelt/200011101600/rumstormnov.html
http://www.kvarteret.uib.no/~qed/QED.4.1998/artikler/horrorsolaris.html
http://www.windows.ucar.edu/spaceweather/Quicklook.html
http://sohowww.nascom.nasa.gov/

Hva er forskjellen, evt. sammenhengen mellom "duggpunkt" og 100% relativ fuktighet?
Kan temperaturen være under duggpunktet, og allikevel ha en relativ luftfuktighet under 100%?

Svar: Duggpunktet er den temperatur (Td) som luften må avkjøles til under konstant trykk for at den skal bli mettet med vanndamp (mettet relativt til en plan ren vannflate). Når temperaturen er lik duggpunktet er den relative fuktighet 100%, hvis temperaturen er over dugpunktet er den relative fuktighet mindre enn 100% og hvis temperaturen er under duggpunktet er den relative fuktighet over 100%. Det siste er nødvendig for at det skal dannes dråper i luft, men p.g.a at luften inneholder såkalte kondensasjonskjerner er den overmetning som kreves i denne forbindelse beskjeden (mindre enn 1%). Det vil si at temperaturen faktisk må falle litt under duggpunktet før det dannes dråper i luft.
Arvid Skartveit

Luftfuktighet i hus
Min datters kjeller er lite brukt og viser seg nå å være altfor fuktig. Vi har endel oppfatninger om problemet, og noen enkle tiltak er på gang. Men jeg tror det hadde vært nyttig å få tak i et enkelt luft/vanndamp-diagram slik at vi lettere kan se hvilke krav som må oppfylles for å hindre at vanndamp vandrer innover i gulv/vegg i stedet for utover.
Hva heter diagrammet, og hvor fåes det?

Jeg søkte på nettet etter "Mollier diagram" hhv. "psychrometric" eller "psychrometric chart". Det nærmeste jeg kom til det jeg tror du trenger var en gratis "kalkulator" på følgende side:

http://www.connel.net/freeware/psychart.shtml

Arvid Skartveit

Kan dere skaffe meg statistikk slik at jeg kan estimere hvor høy temperatur som faller inn under 50 timer av et normalår?
REN veiledning til teknisk forskrift til Plan & Bygningsloven sier blandt annet i § 8-36 følgende;
Ved lett aktivitet:
- Anbefalt lufttemperatur om vinter 21 - 22⁰C
- Anbefalt lufttemperatur om sommeren 23 - 24⁰C
- Minimum vinter = 20⁰C
- Maksimum sommer = 26⁰C
På dager med høy utetemperatur er det vanskelig å unngå at temperaturen innendørs blir høyere enn de anbefalte verdier. Overskridelse av den høyeste grense bør derfor kunne aksepteres i varme sommerperioder med utelufttemperaturer over den som overskrides med 50 timer i et normalår.

Hovedkonklusjon: Kontakt klimaavdelingen ved DNMI - de kan sikkert gi et estimat av 50-timers temperaturen din. Dersom du har flaks, har de tilogmed besvart spørsmålet ditt en gang før. Eller de tar kanskje på seg en konsulentjobb... :)
Du sier ingenting om _*hvor*_ du skal bygge - du er antagelig ute etter en "landsdekkende" verdi. Vær klar over at det er meget stor variasjon i maksimumstemperatur i dette landet!
Ideelt sett burde du hatt temperaturmålinger for hver time (eller hyppigere) for temperatur gjennom sommerhalvåret for perioden 1961-1990 for akkurat det stedet du skal bygge på. Dermed kunne du trukket 50-timer-i-året temperaturen direkte ut av målingene.
Ryggmargen i dnmi's observasjonssystem er et nettverk med observasjoner hver 3. time, noen stasjoner bare hver 6. time. (Noen ganske få stasjoner har observasjoner hver time eller hyppigere). Ut fra enkle antagelser ("typisk forløp" for dagtemperaturen en varm sommerdag) kan man lage et estimat av 50-timers verdien din når man bruker maksimumstemperatur og temperaturmålingene hver 3. time. Spør klimaavdelingen!
I tillegg kommer observasjoner fra flyplasser (såkalte METAR) hver time/halvtime. Jeg tror dessverre hverken luftfartsverket eller dnmi tar særlig godt vare på disse dataene, men klimaavd kan helt sikkert svare på hvor de tar veien. Jeg vet også at en del andre institusjoner (f.eks. jordbruksskoler rundt omkring, og vegvesenet) har gode temperaturmålinger her og der - men jeg aner ingenting om hvor du evt. får tak i disse dataene.
MVH Jan

Hvorfor er himmelen BLÅ? Hva er grunnen til at vi ser en RØD solnedgang?

Svar: Blå himmel og rød solnedgang skyldes selektiv spredning av sollys på atmosfærens gassmolekyler. Sollyset som kommer inn ved atmosfærens yttergrense, oppfattes av vårt øye som hvitt, men er i virkeligheten en blanding av lys i alle regnbuens farger, - rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo, fiolett, her nevnt i rekkefølge fra det mest langbølgede synlige lys (rødt) til det mest kortbølgede synlige lys (fiolett). Atmosfærens gassmolekyler (atmosfæren minus støv og skyer) er mye mindre enn bølgelengden av synlig lys. Det gjør at det kortbølgede lyset spredes mye mer effektivt enn det mer langbølgede lyset. Dette forklarer at det spredte lyset, som vi ser fra en skyfri himmel, ser blått (stor spredning!) ut, mens det lyset vi ser fra solskiven etter at det har gått en lang vei på skrå gjennom atmosfæren (solnedgang) ser rødt ut (rødt - lite spredningstap!).
Arvid Skartveit

Se også: http://hyperphysics.phy-astr.gsu.edu/hbase/atmos/atmoscon.html#c1

Hva er tåke? Er tåke et fenomen som oppstår kun ved havets overflate og noen titalls meter oppover, eller vil det også være riktig å kalle det tåke dersom fenomenet oppstår på 1000 meter? Snakker vi om tåke dersom "skyene" ligger helt nede på bakken uavhengig avhøyde over havet?

Svar: Tåke er meget små vanndråper (skydråper) som svever i lufta ved/nær bakken og som nedsetter horisontal sikt/synsvidde ved bakken til mindre enn 1 km. Denne definisjonen av tåke gjelder uavhengig av om bakken/jordoverflaten (som kan være en fast flate eller en vannflate) befinner seg i havsnivå eller i f.eks. 1000 m over havsnivå. Vi snakker altså om tåke når skyene rekker helt ned til bakken uavhengig av høyde over havet.
Arvid Skartveit

Så en dokumentar der en Jet/Fly fløy inn in en "thunderstorm" og fyrte av et eller annet slik at haglet ble mindre. Er det også mulig å forsterke og forminske stormer v.h.a menneskelig hjelp?

Svar: I tordenbyger ("thunderstorms") som du nevner er det slik at det i den fuktige lufta som "trekkes" til værs dannes enorme mengder ørsmå vanndråper som ikke fryser "av seg selv" før temperaturen kommer meget langt under 0 grader Celsius (de underkjøles). I denne luftstrømmen med myriader av ørsmå underkjølte vanndråper vil imidlertid noen få dråper fryse til små hagl på et tidligere tidspunkt enn de øvrige. Og disse haglene vokser raskt ved at de kollidere med de underkjølte dråpene, som fryser fast til haglet. Vi har altså en situasjon hvor et meget lite antall hagl "plukker opp" et enormt antall små underkjølte dråper, og slikt kan det i tordenbyger med tilstrekkelig sterke vertikalvinder bli ille tunge hagl av! Derfor tilfører man f.eks. fra fly såkalte "frysekjerner" - med sikte på å få dannet flere, men til gjengjeld lettere hagl. Man prøver altså å øke det antall hagl som "konkurrerer" om å "fange opp" de små underkjølte dråpene. Men det er i praksis ytterst vanskelig å treffe tilstrekkelig nøyaktig tordenskyens begrensede "arnesteder" for store hagl, og det er faktisk også vanskelig å avgjøre om man oppnår den ønskede effekt eller ikke i de enkelte tilfeller hvor teknikken anvendes.
Man har på lignende vis prøvd å anvende slik "seeding" på tropiske orkaner, med sikte på å få det ekstreme uværsområdet like omkring orkanens "øye" til å dekke et større areal med, til gjengjeld, noe mindre ekstremt vær (vind, nedbør). Jeg kjenner imidlertid ikke til at dette har vært vellykket i overbevisende grad.
Mulighetene for å modifisere de stormer som opptrer hos oss (ekstratropiske lavtrykk), er etter alt å dømme langt mindre enn de allerede små mulighetene for å modifisere en enkelt tordenbyge. Dvs. at mulighetene for å gjøre noe som helst for å dempe en storm som er i anmarsj hos oss, må anses for å være lik null.
Arvid Skartveit

Hvordan defineres et område som ørken?
Er det slik at det kan kalles en ørken bare det er begrenset vegetasjon, eller må det stilles krav til et visst antall regndager i året?

Svar: Begrepet ørken blir nok ofte benyttet nettopp i den noe utvidede betydning spørsmålet antyder, nemlig at landskapet av en eller annen grunn er nærmest fritt for vegetasjon - "lavaørken, isørken, asfaltørken", ...
I meteorologi/klimatologi legger man imidlertid noe mer presist i begrepet: Steppe og Ørken er områder som er for tørre til at trær kan vokse der. Ørken er det tørrest klima av disse to, og i følge Køppen har vi ørkenklima hvis:
Årsnedbør(cm) <Årstemperatur(grader Celsius) + 14 ("tørt" vinterhalvår)
Årsnedbør(cm) <Årstemperatur(grader Celsius) ("tørt" sommerhalvår)
Årsnedbør(cm) <Årstemperatur(grader Celsius) + 7 ("jevn" nedbørfordeling)
For eksempel: Hvis årstemperaturen er 25 grader Celsius, og mesteparten (>70%) av årsnedbøren faller i sommerhalvåret, kreves det mindre enn 39cm årsnedbør for at vi skal ha ørken. Og vi må ha mest nedbør for å "unngå" ørken hvis mesteparten av nedbøren kommer i sommerhalvåret (større "fordampningstap"), mens vi trenger minst nedbør for å unngå ørken hvis vinternedbør dominerer.
Langt fra alle økenområder er uten enhver form for vegatasjon, forskjellige tørketilpassede busker finnes som oftest. Legg også merke til at vi ikke kaller et område som er treløst pga for lav temperatur for ørken, da snakker vi om tundra eller polar iskappe.
Arvid Skartveit

I hvilken enhet blir nedbør målt?

Svar:Nedbør oppgis som nedbørhøyde, oftest opgitt i mm. Nedbørhøyden H bestemmes ved å måle det nedbørvolum V som faller på et horisontalt areal A ("oppfangningsarealet") og deretter regne ut nedbørhøyden som nedbørvolum pr arealenhet:
H = V / A.
Denne ligningen kan også skrives:
V = H * A,
og vi kan regne ut at f.eks. nedbørhøyde 1 mm svarer til følgende nedbørvolum:
- en liter over et areal på en kvadratmeter,
- 1000 liter (en kubikkmeter) over et areal på et dekar,
- 1000 kubikkmeter over et areal på en kvadratkilometer.
Altså: Nedbørhøyden, som er nedbørvolum pr arealenhet, er uavhengig av "oppfangningsarealet". Nedbørvolumet øker derimot proporsjonalt med "oppfangningsarealet", og blir fort svære volum over store arealer.
Arvid Skartveit

Meteorologiske observasjoner
Jeg lurer på om du kan hjelpe meg med disse spørsmålene??
1:hvor er det flest nedbørs dager i løpet av et år?
2:hvor er det mest nedbørsfattige stedet i hele verden?
3:hvor er det størst snøfallet målt?
4:hva er den største vindstyrken som er målt?

Hei
Med støtte i læreboken "Understanding Weather & Climate" av Aguado & Burt, kan jeg gi følgende opplysninger:
1: Bahia Felix, Chile, har i gjennomsnitt 325 dager pr år med regn!
2: Arica, Chile, har verdens laveste midlere årsnedbør på 0.8 mm!
3: 5-6 April 1969 ble det observert et snøfall på 172 cm i Bessans, Frankrike! 13-19 Februar 1959 ble det målt et snøfall på 480 cm ved Mount Shasta Ski Bowl, California USA! 11-12 januar 1997 ble det målt 196 cm snøfall på 24 timer i Montague Township, New York, USA!
4: På Mt. Washington, New Hampshire, USA, er det målt vindkast på 372 km/time og 5 minutters middelvind på 303 km/time! Bedømt ut fra ødeleggelsene estimerer man imidlertid at vindstyrken i de sterkeste tornadoer kan overstige 450 km/time!
Arvid Skartveit

Hva heter de forskjellige vindtypene?

Vi klasifiserer vinden etter Beauforts vindskala:

BF               m/s                            Definisjon
----------------------------------------------------------
0                 0.0 -   0.2                   Stille
1                 0.3 -   1.5                   Flau vind
2                 1.6 -   3-3                   Svak bris
3                 3.4 -   5.4                    Lett bris
4                 5.5 -   7.9                    Laber bris
5                  8.0 - 10.7                   Frisk bris
6                 10.8- 13.8                   Liten kuling
7                 13.9- 17.1                   Stiv kuling
8                 17.2- 20.7                   Sterk kuling
9                 20.8- 24.4                   Liten storm
10               24.5- 28.4                   Full storm
11               28.5- 32.6                   Sterk storm
12               < 32.7                         Orkan

Du kan finne mer om dette på http://www.met.no/met/met_lex/a_f/beaufortskalaen.html .
Hilsen Krister Larsen

Hos oss hender det at det ved klarvær og lufttemperaturer over 0 grader fryser på bakken og veiene blir glatte. Hva kalles fenomenet og hvilke termodynamiske prosesser/forhold forårsaker dette?

Svar: Fenomenet du beskriver omtales gjerne som "hålke" eller "glattis". Det opptrer under de værforhold du nevner, men jeg legger til at det dessuten må være lite og ingen vind og det må være på en tid av døgnet døgnet da solinnstrålingen er null (eller tilnærmet null).
HVORFOR AVKJØLES VEIOVERFLATEN?
Under en skyfri himmel vil jordoverflaten (f.eks. et veidekke) utsettes for et netto tap av langbølget elektromagnetisk stråling (4 - 100 mikrometer bølgelengde). F. eks. et veidekke ved 0 grader Celsius emitterer (avgir) en langbølget strålingsflux på omtrent 315 Watt pr kvadratmeter oppover, mens veidekkets absorbsjon av nedoverettet langbølget stråling fra en skyfri atmosfære kan være størrelsesorden 100 W/m2 mindre enn dette. Da lider veidekket et netto langbølget strålingstap på størrelsesorden 100 W/m2. Et skydekke reduserer dette langbølgede strålingstapet vesentlig (tilnærmet lik null hvis skydekket er lavt).
Dette langbølgede strålingstapet alene bidrar til et temperaturfall i veidekket. Hvor stort temperaturfallet faktisk blir, avgjøres imidlertid av hvilke andre varmetap/varmegevinster veidekket utsettes for. Vi skal se på noen av disse (a, b, og c):.
a) Soloppvarming vil, såsant solen ikke står alt for lavt, overskride veidekkets langbølgede strålingstap og gjøre at veidekket om dagen utsettes for netto strålingsoppvarming (solstråling + langbølget stråling).
b) Varmestrøm fra atmosfæren mot ned mot det avkjølte veidekket: Når veidekkets temperatur pga strålingstapet faller under temperaturen i atmosfæren over, oppstår en turbulent varmestrøm fra atmosfæren og ned mot veidekket. Hvis det blåser, vil denne turbulente varmestrømmen være så effektiv at det ikke blir noe særlig temperaturfall på veidekket. Den strålingsavkjøling som veidekket utsettes for, fordeles da over et ganske tykt atmosfærelag og dette forklarer at temperatufallet blir beskjedent. Hvis det IKKE blåser, blir den nedoverrettede varmetransport langt mindre effektiv, veidekkets temperatur faller derfor raskt og varmetransportens effektivitet avtar ytterligere. Vi får et stort temperaturfall i veidekkets overflate og i et tynt luftlag nær bakken.
c) Varmeledning fra underlaget og opp mot det avkjølte veidekket: Hvis veidekket står i god termisk kontakt med et underlag med stor varmekapasitet vil avkjølingen av overflaten gi en varmestrøm fra dette underlaget og opp til den strålingsavkjølte overflaten. Temperaturfallet i den strålingsavkjølte overflaten blir da beskjedent. En vannoverflate, hvor vi har både molekylær og turbulent varmetransport i vannet under overflaten, er et ekstremt eksempel på dette. Hvis derimot den strålingsavkjølte overflaten er rimelig godt isolert mot varmetilførsel fra underlaget (f. eks. en snøoverflate, en bro, et veidekke) kan temperaturfallet i den strålingsavkjølte overflaten bli stort!
Altså: Den primære årsak til temperaturfallet på veien er at veioverflaten i skyfritt vær blir utsatt for netto langbølget strålingstap. Denne strålingsavkjølingen gjør at overflatetemperaturen faller raskt, hvis ikke jordoverflaten tilføres nok varme fra solen, fra atmosfæren eller fra underlaget.
HVORFOR BLIR DET IS PÅ DEN AVKJØLTE VEIOVERFLATEN?
Hvis veidekkets overflatetemperatur faller under luftens dugg/frostpunkt temperatur, vil vanndamp fra luften avsettes som dugg/rim på veien. Så lenge temperaturen på veidekket ikke går vesentlig under 0 grader Celsius, slår vanndampen seg ned som dugg som raskt fryser til is, - som i sannhet kan fortjene betegnelsen "glattis"!. Kondensasjons- og frysevarmen som frigis, bidrar til at veioverflatens temperatur holder seg nær 0 (hvis en vannfilm på en mm kondenserer og fryser i løpet av 8 timer, svarer den frigitte latent varme til 100 W/m2!).
Hvis lufta er så tørr at veioverflatens temperatur faller vesentlig under null før vanndamp kondenseres på veien, vil dette skje ved iskondensasjon og vi får et rimlag på veien. Et rimlag er ikke på langt nær så glatt som "glattis"!
Arvid Skartveit

Hva er en "meteorologiske korrekt" plassering av en utendørs temperatursensor?
Jeg lurer på hva som er en "meteorologiske korrekt" plassering av en utendørs temperatursensor?
Selv har jeg en relativt moderne, kabelfri temperaturmåler, som i følge produsenten har et maksimum avvik på +/- 0,1 grad. Likevel har jeg opplevd at den viser ganske forskjellig i forhold til hvor sensoren plasseres. Særlig stor er forskjellen en klar vinternatt. Plasseres sensoren i 2 meters høyde 10-15 meter fra huset over gressbelagt bakke, viser den lavere temperatur enn plassering over asfalt/betong.
Fins det noen "fasit" på hva som er riktig plassering?

Enhver temperaturføler (termometer) måler strengt tatt bare sin egen temperatur. Når vi bruker føleren til å måle lufttetmperatur må vi derfor stille oss to spørsmål:
1) Er termometerets temperatur lik temperaturen i lufta som omgir termometeret? Dette er ikke nødvendigvis tilfellet! F.eks. kan solstråling som faller på sensoren vame denne opp til høyere temperatur enn den vi har i lufta omkring føleren, og i klarvær om nattten kan netto varmestrålingstap fra sensoren avkjøle denne til under lufttemperaturen. Derfor bør et termometer som skal måle lufttemperatur "skjermes" mot soloppvarming og varmestrålingstap, samtidig som det ikke bør plassseres i stillestående luft.
2) Vi må vite hvilken luftttemperatur vi ønsker å måle! På lignende vis som et termometer kan ha en temperatur som avviker fra lufttetmperaturen omkring, vil jordoverflaten, bygninger etc. i alminnelighet ha temperaturer som avviker fra luftttemperaturen, og slike temperaturforskjeller påvirker lufttemperaturen i nærheten..Hvis vi ønsker oss en bakkenær lufttemperatur som forteller mest mulig om luftttemperaturen også i et område omkring må vi derfor unngå å måle for nær bakken (vanlig målehøyde er 1,5 - 2m over snøfri bakke), ikke for nær bygninger og vi bør unngå steder med stillestående luft.
Arvid Skartveit

Hvorfor er snøkrystaller sekskantet?

Det er ikke bare snøkrystaller som er sekskantet, (nesten) all is som finnes naturlig på jordoverflaten eller i havet har sekskantete krystaller. Dette skyldes bindingen mellom vann-molekylene (H20 - molekylene) som blir en sekskant (hexagonal) med en avstand paa 0.276 nano meter mellom Oksygen molekylene (ved 0 grader Celcius). Denne bindingen gjør at is er lettere enn vann, i motsetning til de fleste andre stoff hvor det er den flytende tilstanden av stoffet som er lettest.
Siden du går i 7. klasse er du sikkert så god i Engelsk at du forstår detaljene på nettsida under hvis du vil vite mer. Der er det også mange fine bilder.

http://www.its.caltech.edu/~atomic/snowcrystals/primer/primer.htm

Lars H. Smedsrud

Er alle snøstjerner forskjellige? Hvorfor er det slik?

Svar: At alle snøstjerner er forskjellige er en spissformulering man ofte hører. Formuleringen er nok ikke ment å uttrykke at det ville vært naturstridig om man fant to snøflak som var så like at man ikke klarte å skille dem fra hverandre. Formuleringen er heller ment å uttrykke at de prosesser som leder fra vanndamp i luften til snøkrystaller og snøflak er så manfoldige at det skal utrolig mye til for at to snøstjerner skal bli like. Vanndamp kondenserer i atmosfæren både til små vanndråper, som ofte er underkjølte, og til små iskrystaller. Disse iskrystallene har ulike former, avhengig av bl.a.temperaturen der de dannes. Den videre vekst til snøflak eller forskjellige former for hagl skjer ved tre forskjellige mekanismer:
(1) Vanndamp fortsetter å kondenserer på krystallen (iskondensasjon),
(2) Iskrystaller filtrer seg sammen med andre krystaller (aggregering),
(3) Iskrystaller/snøflak kolliderer med underkjølte vanndråper (riming).
I tillegg kommer at snøflaket/snøkrystallen kan utesettes for delvis smelting og ny frysing underveis.
Dette utgjør tilsammen en "produksjonsprosess" for snøflak som er så mangfoldig at identisk like snøkrystaller er svært lite sannsynlig, men selvfølgelig ikke umulig.
Arvid Skartveit

Dannes snøkrystaller i helt ren luft?

Svar: Hvis iskrystaller allerede finnes i luften vil luftens vanndamp kondensere til is på disse krystallene ved vanndamptrykk bare ubetydelig over det vi kaller metningstrykket.
Hvis iskrystaller ikke finnes i lufta, må vanndamptrykket være meget langt over det vi observerer for at iskrystaller skal dannes spontant ved at tilstrekkelig mange vanndampmolekyler kolliderer og blir til et iskrystall bestående av bare vannmolekyler. Slik homogen nukleasjon ser vi bort fra i atmosfæren.
I atmosfæren dannes iskrystaller heterogent ved at vanndampmolekyler avsetter seg som is på såkalte deposisjonskjerner. Slike deposisjonskjerner kan stamme fra en lang rekke naturlig kilder, og de har alle en tilstrekkelig likhet med is i sin krystallstruktur til at vanndampmolekylene avsetter seg som is på dem. Antallet slike deposisjonskjerner i lufta er lavt, men øker noe med synkende temperatur.
Dette problemet ved overgang direkte fra damp til is i atmosfæren har også paralleller ved de andre faseoverganger i atmosfæren:
- For at små vanndråper skal dannes i helt ren luft hvor det ikke allerede finnes dråper, kreves vanndamptrykk langt langt over det som noensinne observeres i atmosfæren. Som i tilfellet med iskrystaller dannes også dråper heterogent, dvs rundt en kondensasjonskjerne av et eller annet stoff. Slike kondensasjonskjerner finnes gjerne i store antall - hundrevis pr cm3. - For at vanndråper skal fryse er det heller ikke nok å senke temperaturen under 0 grader C, som mang en flyger bittert har fått erfare. Helt rent vann går ikke over til is før temperaturen faller flere titalls grader under 0! Man kan glatt oppleve skyer med temperatur under -20 C, som bare består av underkjølte vanndråper. Is i slike dråper dannes heterogent, ved at vannmolekyler i vannet setter seg av som is på frysekjerner som måtte finnes i vanndråpen. Og når is først er dannet, går videre frysing greit (for vi snakker om dråper i luft med kuldegrader). Slike frysekjerner finnes det relativt få av i lufta. Og en flyvinge er også et brukbart substrat for dannelse av is i underkjølt vann!
Partikler i atmosfæren spiller altså en fundamental rolle for sky og nedbørdannelse i atmosfæren ved at de fungerer som kondensasjonskjerner, frysekjerner og deposisjonskjerner. I en absolutt ren gassatmosfære ville sky- og nedbørdannelse skjedd på en helt annen måte enn det vi ser rundt oss til daglig.
Arvid Skartveit

Hvorfor er snøen hvit. Hvordan kan vi lage et forsøk der vi kan se at snøen blir hvit ?

Svar: Snøen er hvit fordi den har en meget høy refleksjonsevne som dessuten ikke varierer med bølgelengden av synlig lys, - mellom 0.4 (fiolett) og 0.7 mikrometer (rødt).
Det vil si at hvis vi belyser snøen med synlig lys, så vil den kaste tilbake synlig lys av omtrent samme spektrale sammensetning (farge) som det lyset den blir belyst med. Belyses den med rød kveldssol så vil det reflekterte lyset fra snøen ha et rødskjær. Belyses den med hvit middagssol så vil det reflekterte lyset fra snøen være hvitt.
Det kan kanskje være instruktivt å se hvordan refleksjonen av lys fra noen isterninger endrer karakter (øker og blir hvitt) når isbitene knuses i helt små biter.
Arvid Skartveit

Se også:
http://nsidc.org/NSIDC/EDUCATION/SNOW/snow_FAQ.html#QAF

Kan dere sende oss fakta om snøkrystaller?

Noen snøsider:

http://nsidc.org/NSIDC/EDUCATION/SNOW/snow_FAQ.html#QAF
http://nsidc.org/NSIDC/assistance.html
http://www.lpsi.barc.usda.gov/emusnow/
http://www.teelfamily.com/activities/snow/science.html
http://www.niksula.cs.hut.fi/~mnikkane/
http://www.its.caltech.edu/~atomic/snowcrystals/
http://www.macatawa.org/~oias/snowflak.htm
http://tqjunior.thinkquest.org/3876/snowfacts.html
http://nsidc.org/
Idar Hessevik

Jeg har et spørsmål om måleenhet for lufttrykk.
Jeg har et gammelt barometer som har en skala som går fra 700 til 790, men det står ikke noe om hvilken måleenhet det er.
Millibar ligger jo rundt 1000. Hva kan dette være ?

Hei
I de første barometrene ble det brukt kvikksølv. Derfor innførte man en skala i mm med kvikksølv. (mm Hg) Dette er sannsynligvis den enheten som er brukt på barometeret ditt.
I dag bruker meteorologene hektopascal (hPa) 1 hPa = 1 mb. For å konvertere fra mm Hg til hPa må du multiplisere med 1.33.
Skalaen på ditt barometer går da fra 930 hPa til 1050 hPa.
Ivar Seierstad

Sammenheng mellom lufttrykk-endringer og vindstyrke?
Jeg er aktiv seiler og opptatt av meteorolgi, i særdeleshet vind. I denne forbindelse har jeg en elektronisk barometer om gir nøyaktig lufftrykk og som tegner et linjediagram over lufttrykk de siste 24 timer. Jeg ser at lufttrykket forandrer seg "i bølger".
Kan jeg få et tips fra dere hvor jeg kan finne sammenhengen mellom lufttrykk-endringer og vindens tidspunkt og styrke. Jeg ser for meg at det er laget et eller flere digram som inneholder eksempler på lufttrykkskurver/vindens styrke med tidsangivelse. Mao kurve for lufttrykk og kurve for vind i ett og samme diagram.

Hei, dette med vind kan vere vanskeleg. Ein seie at trykkskilnaden driv vinden og ein plutseleg trykkskilnad kan gje plutselege vindkast. Vind kan altså vere momentan i reaksjonen. Men viss ein utan å vite korleis trykkskilnaden er skal gisse på vindstyrken, så kan det verte aldeles galt. Altså utifrå ein observasjon av trykket har ein problem med å gje ein god gissing på vinden.
Dette med at trykket går i bølgjer er typisk for svingingar som ein kan få grunna nedbør, soloppvarming etc. I tillegg kan det vere spor etter større system (sokalla synoptiske system) sin innflytnad.
Eit systematisk trykkfall dei siste timane kan tyde på at ein får inn eit lågtrykk og det tyde oftast at sterkare vind er i vente. Vidare kan ein, med ein del lokal meteorologi kunnskap, seie noko om kva som er sannsynleg vindutvikling utifrå trykkendingar på ein stasjon, typisk nok i ein liten dal.
Idar Barstad

Finnes det noen skala for dagslys/skumring?
Den 26. april 1942 gikk solen opp kl. 05.50. Det var sommertid, og den 25. april var det 0,8 grader, og klart og stille vær. Er det mulig å si noe om når de ble såpass lyst at man kunne kalle det dagslys, når det var skumring, og når det var helt mørkt på kysten utenfor Bergen, nærmere bestemt på Tælavåg?
Finnes det noen skala for slike lysforhold?

Under disse forhold ville man trolig kalle det dagslys fra begynnelsen av "borgerlig tusmørke". Denne dagen begynner "borgerlig tusmørke" på Tælavåg iflg. almanakken ca 50 min før soloppgang. Da er lysforholdene slik at man ute under åpen skyfri himmel kan gjennomføre enhver oppgave, inkludert lesning, uten kunstig lys. I den "mørkeste enden" av "borgerlig tusmørke" er den naturlige belysning (fra spredt sollys) anslagsvis 2.5 lux
Mellom ca kl 3:30 og 5:00 sommertid hadde vi såkalt "nautisk tusmørke" i Tælavåg. Lysforholdene i dette tidsrommet beskrives som følger:
"..small details are lost in darkness, but outlines of large objects such as shorelines are fairly distinct. A high full moon corresponds approximately to the middle of solar nautical twilight. By the end of nautcial twilight one can only make out clearly the horizon line."
I den "mørkeste enden" av "nautisk tusmørke" er den naturlige belysning (fra spredt sollys) anslagsvis 0.006 lux.
Fra midnatt (ca kl 01:40) og fram til kl 03:30 hadde vi "astronomisk tusmørke" da "illumination conditions can hardly be distinguished from night, but the sky is still noticeably bright, enough to hinder astronomical observations"

Så det er, som du forstår, enklere å svare på når solen står opp, enn det er å svare på når "helt mørkt" slutter og når "dagslyset" begynner.
Arvid Skartveit

Se også:http://aa.usno.navy.mil/data/
http://snowball.frogspace.net/js/rscalc.html
http://www.skycalendar.com/skycal/index.html
http://www.jgiesen.de/daylight/
definisjoner:http://aa.usno.navy.mil/faq/docs/RST_defs.html

Hvilken matematisk formel brukes når man i aviser og lignende sier at det blir så og så mye mørkere hver dag?

Svar: Solhøyde beregnes fra følgende opplysninger:
Bredde = stedets breddegrad - finnes på kart.
Deklinasjon = solens deklinasjon (solens avstand fra himmelekvator, eller solens høyde over horisonten på Nordpolen) - finnes i almanakk (f.eks. Universitetet i Oslo: Almanakk for Norge; 30 - 40 kr))
Timevinkel = er null når solen står i syd (tidspunkt finnes i almanakken) og øker med 15 grader pr time
Solhøyde = solens høydevinkel over fri horisont.
Formelen for solhøyden er da:
sin(Solhøyde) = sin(Bredde)*sin(Deklinasjon) + cos(Bredde)*cos(Deklinasjon)*cos(Timevinkel).
Fra denne formel kan man beregne solhøyder og tidspunkt for soloppgang og solnedgang.
Arvid Skartveit

Hvorfor øker daglengden ulikt morgen og kveld?
Det er nå ca en måned etter vintersolverv. Her i Stavanger er, om jeg husker riktig, soloppgang den 21. desember ca kl 09:30 og solnedgang ca kl 15:42. Nå en måned senere ser soloppgangen en knapp halvtime (25 minutter) tidligere, mens solnedgangen er nesten en time senere, kl 16:35. Uavhengig av når solen står rett i syd, øker altså daglengden raskere om kvelden enn om morgenen. Vil det være slik hele veien frem til midtsommer? (Gjetter at fenomenet har noe med helningsvinkler/jordakse å gjøre, men hvordan...........?)

Se svar på neste spørsmål.

Kva bestemmer kva tid sola står i sør, og kvifor er ikkje dette det same kvar dag? Sidan dette varierar, er det likt frå år til år, eller står sola i sør ved forskjellige tidspunkt kvar julafta? Er det den ellipseforma banen til jorda som spelar inn, eller kan det vera vinkelen jordas akse har i forhold til solinnstrålinga som førar til variasjonar?

Det er jordbanens ellipseform og jordaksens helning i forhold til dette baneplan som gjør at lengden på et soldøgn varierer noe med årstidene (mens et "stjernedøgn" har samme lengde året rundt), slik at solen står i syd ved et klokkeslett som varierer med omtrent en halvtime gjennom året. Men på et bestemt dato på et bestemt sted står sola i syd ved nær nøyaktig samme klokkeslett fra år til år.
Arvid Skartveit

Et knippe illustrerende linker til Skartveits svar:

http://www.analemma.com/Pages/framesPage.html
http://www.astronomynotes.com/nakedeye/s9.htm
http://itss.raytheon.com/cafe/qadir/q2216.html

http://imagine.gsfc.nasa.gov/docs/ask_astro/answers/980116c.html
http://www.geog.ouc.bc.ca/physgeog/contents/6h.html
http://aa.usno.navy.mil/faq/docs/dark_days.html
http://www.earthsky.com/2000/es001221.html

http://www.athropolis.com/links/sunrise.htm
http://www.ub.uio.no/umn/astro/calend_1.html
http://www.srrb.noaa.gov/highlights/sunrise/gen.html
http://susdesign.com/sunangle/

fenomenet du sikter til skyldes tidsjevningen som du kan lese om i avsnittet om Tidsregningen i Almanakk for Norge.
Knut Barthel

Går sola ned med samme vinkel i forhold til horisonten på et bestemt sted gjennom hele året?
Hvis ikke: Når er vinkelen størst (det mørkner fortest) i på den nordlige halvkule?

Det gjør den ikke. Dette skyldes at jordaksens orientering i forhold til solstrålene varierer gjennom året. Det mørkner fortest rundt vår- og høstjevndøgn.
Arvid Skartveit

Er det slik at linja som sola vil pendle rundt om å stå i sør kl. 12 ved ei tidssones start (vestlige ytterkant), eller er dette i midten av tidssonen?

Dette er i midten av tidssonen.
Arvid Skartveit

Har vi mørketid i BODØ? Med mørketid mener jeg at sola er under horisonten

Svar: Hvis jorden var uten atmosfære ville solsenteret ved vintersolverv midt på dagen i Bodø befinne seg ca trekvart grader under horisonten (selve solskiven utspenner drøyt en halv grad på himmelhvelvingen).
"Gjennomsnittlig" atmosfærisk refraksjon (bøyning) "løfter" imidlertid solskiven ca en halv grad i vårt tilfelle. Solsenteret, slik vi ser det, skulle da ligge ca en kvart grad (ca en "halv solskive") under horisonten. Det vil si at jeg antar at det gjennomsnittlige er at en som befinner seg ved havets nivå og har fri horisont (hav) mot solen (i syd) vil se at solens øvre rand ligger nøyaktig i horisonten middagstid ved vintersolverv i Bodø. I tillegg kommer at refraksjonen varierer med meteorologiske forhold, slik at jeg vil tro at noen ganger "løftes" solens øvre rand over fri horisont.
Går vedkommende drøyt 250 m til værs vil han imidlertid selv ved "gjennomsnittlig" refraksjon se at hele solskiven er over fri horisont middagstid ved vintersolverv i Bodø.
En annen sak er at man i Bodø ikke har fri horisont mot syd.
Arvid Skartveit

Jeg ser at mørketiden starter tidligere og varer lengre jo lenger nord man kommer. Jeg lurer derfor på når mørketiden starter/slutter på Nordpolen?

Hvis vi ser bort fra atmosfærisk refraksjon (ved solnedgang/oppgang "løfter" tilsynelatende atmosfæren solen omtrent "en solskive")og det faktum at solskiven har en viss utstrekning på himmelhvelvingen, finner vi at på Nordpolen starter mørketiden ved høstjevndøgn og den slutter ved vårjevndøgn. Og midnattsolen på Nordpolen starter ved vårjevndøgn og slutter ved høstjevndøgn!
Arvid Skartveit

Finnes det noen oversikt over soloppgang og solnedgang igjennom hele året? Dette er aktuelt for Oslo.

Flg. nettsted kan gjøre dette for deg:
http://aa.usno.navy.mil/data/docs/RS_OneYear.html#formb

Brukbare lengde/breddekoordinater finner du her:
http://www.planetware.com/towns/TNN.HTM#CITIES

Normal vintertid tilsvarer 1 time "east of Greenwich". Sommertid må du kompensere for selv...
Idar Hessevik

Finnes en helt nøyaktig oversikt over soloppgang og solnedgang?
Jeg lurer på om der finnes en mer nøyaktig oversikt over soloppgang og solnedgang enn den man finner i kalendre o.l.? En som går på sekunder isteden for minutter?
Kan dette være mulig? Kan det regnes ut?

Det finnes formler som beregner disse tidspunktene med større presisjon enn det du ofte finner i kalendre, uten at jeg kjenner til tabeller.
Men du skal være oppmerksom på at for de fleste praktiske formål vil slik nøyaktighet lett være meningsløs. Jeg kan nevne noen faktorer som spiller en rolle når vi snakker om å tidfeste solopppgang/nedgang på sekundnivå:
1) Tidspunktene for soloppgang/nedgang avhenger av om vi sikter til solens øvre rand i horisonten, solsenteret i horisonten, eller solens nedre rand i horisonten.
2) P.g.a. jordkrumningen avhenger tidspunktene av hvor høyt over havet ("horisonten") vi befinner oss
3) Solstrålene avbøyes i variabel grad i atmosfæren (refraksjon), og dette influerer på tidspunktene.
4) Tidspunktene, i "normal klokketid", varierer noe fra år til år pga. forekomsten av skuddår.
Arvid Skartveit

Se også: http://www.srrb.noaa.gov/highlights/sunrise/sunrise.html
tekn. detaljer:http://www.srrb.noaa.gov/highlights/sunrise/calcdetails.html

Hva er fønvind og hvordan oppstår fønvind?

Svar: Føhn skyldes at luft tvinges nedover på lesiden av en fjellkjede. Nedenfor skal jeg prøve å forklare litt nærmere hvordan dette foregår.
Først to grunneggende fakta:
1) Når du presser luft sammen (d.v.s. øker lufttrykket), øker temperaturen.
2) Lufttrykket avtar med høyden.
Hvis du kombinerer 1) og 2), forstår man at enhver vertikal bevegelse i luftmassene vil gi en temperaturendring. Hvis luft tvinges oppover (=> avtagende lufttrykk) vil den avkjøles; hvis den tvinges nedover (=> økende lufttrykk), så øker temperaturen. Temperaturendringen tilsvarer ca. 1 grad celsius for hver 100 meter.
Hvis luft fra f.eks. 1500 meter over havet (der lufttrykket er ca. 850 mb) tvinges ned til havflaten (ca. 1000 mb), vil temperaturøkningen tilsvare ca. 15 C. Føhn-effekten er mest markant når vi har relativt høye temperaturer i de høyere luftlag.
På Vestlandet merkes dette meget godt ved sterke sørlige vinder som bringer luft med høye temperaturer inn over Sør-Norge. Temperaturen i 1500 m.o.h. kommer da gjerne opp i et par plussgrader. Ved bestemte vindretninger dannes det bølger på lesiden av fjellene som tvinger luften helt ned til bakken i enkelte dalfører. Slike situasjoner gir gjerne opp en i 17-18 grader flere steder på Vestlandet, selv midt på vinteren! Tafjord og Sunndalsøra er gjengangerne når det gjelder denne typen rekorder.
Det er verd å merke seg at det skal ganske store krefter til for å gi en slik tvungen vertikalbevegelse. Det trengs relativt sterk vind i høyden for å gi en slik tvungen nedsynkning på lesiden av fjellene; du får ikke så sterk føhn-effekt uten å ha sterk vind!
At føhn-effekten skyldes nedsynkning, er egentlig alt du trenger å vite om føhn. Jeg har likevel lyst til å si litt om den "klassiske" føhn-modellen, der nedbørsutfelling på lo-siden av fjellkjeden spiller en stor rolle.
Den klassiske føhn-modellen tar hensyn til enda en egenskap ved luften:
3) luftens evne til å holde på fuktighet avtar med synkende temperatur. Dette betyr at når du kjøler ned luft, vil du før eller senere nå etpunkt der luften blir mettet med fuktighet. Ytterligere avkjøling betyr at vanndampen begynner å kondensere, og vi får vekst av vanndråper. Denne prosessen frigjør varme. Dette betyr at mens umettet luft avkjøles med 1 grad per 100 meter, så vil luft som er mettet med vanndamp avkjøles med bare 0.5 grader per 100 m hvis den tvinges til værs. Men denne prosessen virker bare en vei; når luften tvinges ned igjen, vil den varmes opp med 1 grad per 100 meter. Dette betyr at dersom du har nedbør på losiden av en fjellkjede, vil luften være varmere når den har passert over fjellkjeden.
Et regneeksempel:
Luften ved havnivå holder 0 grader C, og tvinges til å gå over en 1500 meter høy fjellkjede. Vi antar at luften er mettet når den tvinges til værs. Fuktighet kondenseres ut som nedbør på oppsiden, og temperaturfallet er ca. 0.5 grader per 100 m. Temperaturen i 1500 meters høyde vil da være -7.5 C. Nedsynkningen på le-siden vil varme opp denne luften med 15 C, til +7.5 C, som jo er vesentlig varmere enn på oppsiden.
Generelt skal det ganske mye til for å løfte luft fra bakkenivå og over en fjellkjede. I stedet vil luften ha en klar tendens til å avbøyes mot venstre og blåse _*rundt*_ fjellene, i stedet for over. Hvor mye som skal til for å tvinge luften til å gå over, i stedet for rundt fjellene, er avhengig av temperaturfordelingen i luftmassene. Er det varmt i høyere luftlag, vil motstanden mot tvungen heving meget stor, mens kaldluft i høyden vil gi lav stabilitet og mye mindre motstand.
Hvorvidt den "klassiske" føhnmodellen (tvungen heving, nedbørsutfelling og så nedsynkning) eller den "nye" føhnmodellen (bare nedsynkning) er riktig, er altså situasjonsavhengig. F.eks. kan den "klassiske" være riktig i en situasjon med sterk vind fra nordvest (kaldluft med lav stabilitet inn mot Vestlandet og Møre, nedbørsutfelling, deretter nedsynkning på Østlandet). I de situasjonene der det meldes 17-18 grader midtvinters på Tafjord og Sunndalsøra, så er det uten unntak den "nye" modellen (varmt i høyden, lebølger og tvungen nedsynkning) som er riktig.
Jan Kristian Jensen, Vervarslinga på Vestlandet.

Hvor i Norge blåser det mest?

Svar: Dersom en undersøker statistikk på steder der det er rutinemessige målinger er det to stasjoner som peker seg ut med mye vind: en ved Stadt (Kråkenes) og en i Vest-Finnmark (Fruholmen). Disse to stasjonene har sterkest vind. DNMI har statistikk for hver av sine mange stasjoner, jeg har ikke den for meg, men husker litt. I tillegg til disse stasjonene kan en nevne Isfjord Radio, i utløpet av Isfjorden på Spitsbergen. Her er det sjelden mindre enn kuling (ut fjorden) om vinteren.
Vi måler bare noen få steder. Vindklimaet på et sted i Norge avhenger av hvor stedet ligger i forhold til de storstilte værsystemene (dvs, stort sett vestavindsbeltet), ruheten i underlaget og effekter av fjell; både nære fjell og fjell på litt større skala slik som Langfjellene. Ruheten er liten over hav slik at vindstyrkene er høye over hav og i kyststrøk. Videre er ruheten liten over snøflater (til fjells). Viden øker vanligvis med høyden. Derfor blåser det mye i fjellet. Når ruheten er stor, slik som over byer, er vinden liten når den blir målt som et middel over tid (gjerne ti minutter), men avvikene fra midlet er relativt store. Derfor kan en få relativt store vindkast i byer (som gjerne er kast målt over noen få sekunder).
Under spesielle forhold kan en få svært sterk vind på lesiden av fjell. I Norge er det av denne grunn ofte sterk vind nord for Dovre (vind fra sør og sørvest) og i Nordland (vind fra øst).
Fremherskende vinder er gjerne fra sørvest. På grunn av dette og på grunn av forsterning av vinden på venstre side av de storstilte fjell (som den største skalaen av Sør-Norge), blåser det mye i områdene rundt Stadt og oppover Møre og Trøndelagskysten. Jeg tipper på at disse kyststrekningene er de mest vindharde i Norge.
Sigbjørn Grønås

Har Bergen flere nedbørstyper, er den orografiske mest vanlig?

Svar: Du har rett. Nedbørens forsterkning i midtre strøk av Vestlandet er en orografisk forsterkning av nedbøren. Dersom luften er fuktig nok, er det stort sett vertikalhastigheten som bestemmer hvor mye nedbør som kommer. Vertikalhastigheten ved hevning over Langfjellene er gjerne en støreelsesorden større enn vertikalhastigheten i vanlige fronter (det fins klare unntak).
Nedbørdannelse er et vanskelig felt hvor en del mikroprosesser (skydråper etc) er involvert. Trolig har vi ofte rein orografisk nedbør hos oss. Det regner gjerne mest når fronter passerer. Men vinden er også gjerne sterkest ved frontene. Jeg vil tro at den sterke vinden ofte er minst like viktig for nedbørsmengdene (orografisk) som at fronter har egne nedbørssystem uavhengig av orografi. Ofte er frontnedbøren en utløser for orografisk nedbør.
En gammel undersøkelse (Nordø DMNI) viser at trykkgradienten (trykkdifferanse) normalt på fjellet (over ca 300 km) stort sett bestemmer nedbøren i Norge. Denne trykkdifferansen er samtidig et uttrykk for den storstilte vindkomponenten fra kysten og innover fjellet (vest på Vestlandet). Han finner altså at det er orografisk nedbør som bestemmer nedbørsmengdene på Vestlandet.
Sigbjørn Grønås

Stemmer det at det er forskjell på vinter og sommer når det gjelder høytrykk og lavtrykk?
Har høytrykk om vinteren lavere trykk, hvis det går an å formulere seg sånn ?

Svar: Ja, det går absolutt an å formulere seg sånn! Der er en viss systematisk forskjell mellom vinter og sommer når det gjelder høytrykk og lavtrykk, men neppe slik du antyder.
På vår breddegrad er bakketrykket (månedsmidler) over Sibir størst om vinteren, mens det ved Island er størst om sommeren. Hos oss, som ligger i mellom disse to "ytterpunktene", varierer midlere bakketrykk bare moderat gjennom året. Dette mønsteret betyr imidlertid at vi langs vår breddesirkel finner større forskjeller i midlere bakketrykk om vinteren enn hva vi gjør om sommeren. Det samme gjelder om vi ser på variasjonene i bakketrykk fra dag til dag i f.eks. Bergen. Det typiske er at disse variasjonene er større om vinteren enn om sommeren. Dette henger for øvrig nøye sammen med det faktum at stormer hos oss opptrer hyppigere om vinteren enn om sommeren.
Dette betyr, litt omtrentlig, at høytrykkene i gjennomsnitt er høyest og lavtrykkene i gjennomsnitt lavest om vinteren, og altså ikke omvendt som du antyder.
Når du observerer "høytrykksvær" når barometeret viser "regn", er det flere ting å si. For det første er ikke sammenhengen mellom bakketrykk og vær på et enkelt sted helt entydig og enkel, selv om de tommelfingerregler som teksten på barometerskalaens baserer seg på har mye for seg. Det ville imidlertid føre for langt å komme nærmere inn på dette her.
Du skal imidlertid være klar over at barometerskalateksten nok forutsetter at barometeret er plassert ved havsnivå. Sånn omtrent kan du regne at lufttrykket i atmosfærens nederste km avtar med ca 12 mb pr 100m vertikaldistanse. Så hvis ditt barometer står f.eks. 300 m over havet, må du legge til ca 36 mb for å få lufttrykket i havsnivå.
Arvid Skartveit

Hvordan dannes tornadoer?
Hvilke klimatike forutsetninger må man ha for å få tornadoer?
Hva er forskjellen mellom tornadoer og sykloner, hvordan dannes sykloner?

Svar: Først om tornado: En tornado er en enormt kraftig virvel over land, med en utstrekning fra noen hundre meter til noen få kilometer. For at en tornado skal dannes må varm og fuktig luft transporteres inn over land i den laveste delen av atmosfæren, og over denne varme og fuktige lufta må det transporteres kald og tørr luft fra nordlig kant. Det stedet i verden der det forekommer oftest, er i den delen av USA som ligger nord for den Meksikanske Gulfen. Svært varm og fuktig luft transporteres da nordover fra Gulfen inn over land, samtidig som det strømmer kald og tørr luft fra nord inn over den varme og fuktige lufta. Hvis forholdene da blir det vi på fagspråket kaller konvektivt ustabile kan tornadoer dannes. Den tiden på året da det dannes flest tornadoer i dette området, er april-juni. Mer informasjon om tornadoer kan du finne på web-adressen:
http://www.nssl.noaa.gov/~doswell/a_tornado/atornado.html
Så om sykloner: Syklon er det samme som lavtrykk, vi meteorologer bruker disse navnene om hverandre. Den typen syklon du nevner, den som har herjet i Mosambik, er av den typen vi kaller tropisk syklon (det kalles den i f.eks. India, Bangladesh, Australia og det østlige Afrika, mens den i land som Japan og Filipinene kalles tyfon, og i USA og landene i og rundt det Karibiske hav og den Meksikanske Gulfen kalles tropisk orkan (tropical hurricane)). Slike lavtrykk dannes bare over varmt hav (sjøtemperaturen må være minst 26 grader) i tropiske områder, men ikke nærmere ekvator enn 3-4 breddegrader (det har med virkningen av jordrotasjonen å gjøre). De har en utstrekning på noen få hundre kilometer, altså svært mye større enn tornadoer. Vinden blir av orkans styrke, og vinden sammen med store flodbølger som den lager, forårsaker ofte kolossale ødeleggelser i de områdene som rammes.
Elmer Raustein

Hvorfor snurrer tornadoer rundt og rundt?

Svar: Dette kan det sies mye komplisert om, og alle prosesser som bidrar til å danne og opprettholde en tornado er ikke engang fullt ut forstått.
Jeg skal nøye meg med litt upresist å antyde et hovedpoeng, nemlig at luftsirkulasjonen rundt og i en tornado har en del til felles med sirkulasjonen inn mot sluket i et badekar.
I et badekar trekkes vann inn fra sidene, for å renne ned i det åpne sluket. Hvis der er "rotasjon" i dette vannet (jordrotasjonen spiller i praksis ingen rolle her!), blir denne "forsterket" når vannet trekkes inn mot sirkulasjonens sentrum (sluket).
I en tornado er dette så å si snudd "opp ned": Over tornadoen har vi en dyp kraftig tordensky som trekker enorme luftmengder til værs (på lignende vis som badekarsluket trekker vann ned). I luftlaget nær bakken trekkes luft horisontalt inn fra alle kanter for å "forsyne" tordenskyens veldige oppstrøm med luft. Hvis der er rotasjon i denne luften som trekkes inn fra sidene (her spiller jordrotasjonen en rolle!), vil denne rotasjonen "forsterkes" når luften kommer inn mot sirkulasjonens sentrum (tornadoen). Visse trekk ved tornadoen minner altså om en slags forstørret/forsterket "opp ned" luftversjon av den til den til tider "hylende" hvirvelen i badekarsluket!
Arvid Skartveit

Se også:
http://www.met.no/met/met_lex/q_u/tornado.html
http://tqjunior.thinkquest.org/4232/whatisit.htm
http://www.wildwildweather.com/twisters.htm
http://explorezone.space.com/weather/tornadoes.htm
http://www.fema.gov/kids/images/tornado.htm
http://www.nssl.noaa.gov/edu/tornado/
http://www.spc.noaa.gov/faq/tornado/
http://www.tornadoproject.com/

Hvor mange centimeter snø man kan regne med per millimeter nedbør ved forskjellige temperaturer?

Svar: Ved nysnø (uavhengig av temperatur) kan man som en brukbar tommelfingerregel regne med 1 cm snø per mm nedbør. (10 mm nedbør = 10 cm nysnø.)
Snøen komprimeres etter hvert som den blir eldre. Hvor mye avhenger bl.a. av temperatur, hvor mange fryse/tine sykluser den gjennomgår, antall episoder med regn o.s.v. Det er derfor vanskelig å gi noen tilsvarende tommelfingerregel for snø som har ligget en stund, utover at det skal adskillig mer enn 10 mm nedbør til for å gi 10 cm med gammel snø.
Jan Kristian Jensen, Vervarslinga på Vestlandet.

Finnes det noe sted (f.eks. på Internett) noen fortegnelse over meteorologiske målestasjoner (inkl. satelittbårne)?

Svar: På http://ingrid.ldeo.columbia.edu/SOURCES/.NOAA/.NCDC/.DAILY/.GLOBALSOD/
kan man hente ut stasjonsnavn og data Det kan også være lurt å gå tilbake til:
http://ingrid.ldeo.columbia.edu/SOURCES/.NOAA/.NCDC/
I det hele tatt leter du litt rundt her kan du finne en mengde data. Du finner et _*kart*_ over det norske stasjonsnettet på http://www.met.no
Nærmere informasjon kan du få ved å kontakte klimaavdelingen på dnmi. Aktuelle adresser og telefoner finner du på http://www.met.no/
Satelitter finner du en hel masse om på nettet. Dersom du er interessert i best og ferskest mulig tilgang på bilder, så sjekk ut Dundee satelittstasjon: http://www.sat.dundee.ac.uk/ for bilder fra polarbane-satelitter, eller http://wwwghcc.msfc.nasa.gov/GOES/ for geostasjonære.

Hvorfor er været annerledes sør i Sandnes (på Jæren) i forhold til lenger nord i kommunen?

Svar: Været er sterkt påvirket av terrenget. Dette gjelder både på stor skala (f.eks. Sør-Norge sett under ett), og helt lokalt, f.eks. innad i en kommune. Fjell, både lokalt og på større skala, er veldig viktige. Ofte kan de alene forklare hvorfor man har mer nedbør noen steder enn andre ved en bestemt vindretning. Videre kan overflaten (åker og eng, skog, bebyggelse) og lokale fuktighetskilder (vann/våtmark) ha betydning i en del situasjoner.
Et par eksempler:
* Vind fra nordvest med regnbyger inn fra havet (spesielt høst/vinter/vår). Disse vil du oftest finne langs kysten helt ned til omkring Lista (litt avhengig av vindretning). Lenger inne i landet vil bygene som regel dø ut over Sør-Jæren/Midt-Jæren et sted.
* Godværsituasjon om sommeren med ettermiddagsbyger over indre strøk, mens kysten er skyfri hele dagen. Ofte vil du finne at bygene dannes/begynner å gi nedbør omtrent samme sted.
Vi har ingen mulighet til å få med alle slike fingraderinger i varslene våre. Kjennskap til hvordan det pleier å være rundt i ditt nærmiljø ved de forskjellige situasjonene og vindretningene, er derfor viktig.
Jan Kristian Jensen, Vervarslinga på Vestlandet.

Hvorfor er temperaturen ved elver / innsjøer og andre søkk i terrenget lavere enn omgivelsene rundt?

Svar: Når det er vindstille, siger den kaldeste lufta ned i dalfører og søkk i terrenget. Det kan ofte bli store temperaturforskjeller mellom f.eks. nederst i en innelukket dalbotn og litt høyere opp i lendet - spesielt i langvarige kuldeperioder vinterstid.
Jan Kristian Jensen, Vervarslinga på Vestlandet.

Hvorfor blir det så ekstremt kaldt i innlandet kontra kysten?
Kuldegradene kan skille mye på korte geografiske avstander. Hva er det som påvirker dette?

Svar: Først et annet eksempel, som er beslektet med det problem du nevner: Du har sikkert lagt merke til at hvis du kommer i skade for å sette en tom kjele på en kokeplate som yter en bestemt varmeeffekt (f.eks. en kiloWatt) så stiger den tomme kjelens temperatur mye raskere enn hva den gjør hvis den er fyllt med vann. Temperaturstigningen avhenger nemlig av både tilført effekt (1 kW) og varmekapasiteten til den massen som øker sin temperatur pga. denne tilførte effekten. En kjele fyllt med vann har en mye større varmekapasitet enn hva en tom kjele har! Når temperaturen utendørs faller, fordi det pågår et varmetap der ute, har vi en viss analogi. Selve varmetapet (regnet i Watt pr kvadratmeter) kan godt være noe større på den milde kysten enn hva det er i det kalde innlandet! Temperaturen faller likevel mye langsommere på kysten enn hva den gjør i innlandet! Grunnen til dette er at varmekapasiteten til den masse som "deltar" i temperaturfallet, er langt større på kysten enn i innlandet. På kysten er det tale om temperaturfall i atmosfæren (med beskjeden varmekapasitet!) og i tykke vannlag (med enorm vamekapasitet!). I innlandet er det derimot tale om temperaturfall i atmosfæren og i det øverste jordlaget (begge med moderat varmekapasitet).
I tillegg kommer at den avkjøling som atmosfæren utsettes for i innlandet gjerne gir temperaturfall i et tynnere luftlag nærmest bakken enn hva som er tilfellet på kysten (hvor det gjerne blåser mer). For samme avkjøling bidrar også dette til et raskere temperaturfall i innlandet enn på kysten.
Arvid Skartveit

Finnes det noen tommelfingerregel mht hvilken temperaturforskjell som kan påregnes pr. 100 m høydeforskjell?

Hvis vi har det vi kaller tørradiabatisk temperatursjiktning (f.eks. under et skydekke og sterk vind), faller temperaturen med 0.98 C pr 100 m.
Aktuell temperatursjiktning varierer imidlertid en del, spesielt nær bakken. Mellom 1 og 5 km over bakken faller temperaturen med mellom 0.48 og 0.65 C pr 100 m i seks såkalte standardatmosfærer, som til sammen dekker store områder av kloden.
Arvid Skartveit

Hvorfor er det ikke varmere jo høyere opp man kommer,f.eks. i et fly eller på et høyt fjell?

Svar: Atmosfæren, som nær sagt alt annet her på jorden, holder varmen praktisk talt utelukkende pga av solen, og da skulle man jo tro at temperaturen skulle stige oppover i atmosfæren desto nærmere sola man kommer! Den i og for seg fornuftige tanke, om at temperaturen stiger oppover i atmosfæren, er faktisk riktig for den øvre atmosfære, den såkalte termosfæren fra knapt 100 km og oppover. Her er den direkte soloppvarming av atmosfæren sterk, og vi observerer temperaturer 500 - 1500 grader Celsius (varierer med solaktiviteten)!
Begrenser vi oss imidlertid til de nederste 10 - 15 km av atmosfæren, den såkalte troposfæren, er temperaturens variasjon med høyden her langt mindre påvirket av direkte soloppvarming. Det er i hovedsak bakken som soloppvarmes, og atmosfæren varmes i sin tur opp nedenfra av den soloppvarmede bakken. Denne oppvarmingen nedenfra forårsaker imidlertid en stadig og god vertikal blanding av lufta i troposfæren. Denne vertikalblandingen er den viktigste forklaring på det faktum at temperaturen i troposfæren til vanlig faller med høyden.
Det er nemlig slik at hvis en "pakke" med luft utvider seg, så må denne pakken utføre et arbeid som består i å "dytte unna" lufta omkring. Hvis "pakken" utvider seg så raskt at den ikke rekker å utveksle varme (energi) med sine omgivelser, ja så må "pakken" ta den energi som dette arbeidet krever fra sin egen indre energi. Og dermed faller temperaturen!
Luft som stiger i atmosfæren "opplever" fallende trykk (trykket avtar oppover i atmosfæren!), og dermed utvider den seg. Denne utvidelsen skjer så raskt at varmeutveksling med omgivelsene tilnærmet kan neglisjeres, og temperaturen faller slik som beskrevet ovenfor.
Arvid Skartveit

Se også:
http://www.abdn.ac.uk/physics/meteo/metoh7_files/v3_document.htm
http://radar.metr.ou.edu/OK1/meteorology/VertStructure.html

Den mørkeste dagen i året er 21.desember. Hvorfor er det da kaldest i januar- februar?

Svar: "Dagene lenges, vinteren strenges!" skrev salmedikteren Brorson etter å ha lagt merke til det samme som det du har notert deg.
Brorsons "paradoks" kan det sies mye komplisert om. Jeg skal nøye meg med å peke på et kvalitativt hovedpoeng, nemlig sammenhengen mellom på den ene side temperaturvariasjon og på den andre side balansen mellom oppvarming og avkjøling: Hvor vidt temperaturen i f.eks. en stue stiger eller faller avgjøres ikke av oppvarmingen alene, men av hvor vidt oppvarmingen (panelovner etc.) overstiger avkjølingen (varmetap gjennom tak, vegger etc.) eller ikke.
Utendørs har vi på lignende vis gjennom året en varierende soloppvarming, som er minst 21. desember, og en stadig avkjøling mot verdensrommet. Soloppvarmingen begynner nok å øke så smått fra 21. desember av, men oppvarmingen overskrider ikke avkjølingen før vi er kommet lenger ut på vinteren.
Arvid Skartveit

Finnes det en rimelig enkel sammenheng i beregning av effektiv temp., avhengig av vindstyrken?

Svar: Dette kalles "ekvivalent vindavkjølingstemperatur" eller "Wind-Chill Equivalent Temperature", og finnes i tabeller. Man kan søke på nettet (se f.eks. http://www.met.no), eller i lærebøker (f.eks side 116 i Kåre Utaaker: Mikro- og lokalmeteorologi. Alma Mater Forlag).
Arvid Skartveit

Fra gammelt av lærte man at "ekvivalent vindavkjølingstemperatur" kunne beregnes som:
(Målt temperatur, lavere enn 5°C) - (2 x vindhastigheten i m/s)
f.eks.: -15°C og frisk bris gir (-15 -(2 x 10))= -35°
Denne formelen kan godt brukes som en tommelfingerregel, såfremt det ikke er svært kaldt i forbindelse med sterk vind. På nettet finner man tabeller over effektiv temperatur flere steder, bl.a. http://www.1000turtips.no/tur/vinter/effektiv_kulde.htm
Tor-Villy Kangas

Hva består ozonlaget av ?

Svar: Ozonlaget består faktisk hovedsakelig av nitrogen (N2), oksygen (O2) og Argon, som overalt ellers under ca 80 km nivå. Det har imidlertid fått sitt navn fordi det er her vi finner de høyeste konsentrasjoner (opp til størrelsesorden 10 "parts per million") av en gass som heter ozon. Hvis ett oksygenatom (O) legges til oksygen (O2) dannes ozon (O3). Sml:
http://www.nilu.no/avd/reg-glo/pupils/pupils.html
Ina Karin Thorstensen Kindem

Se også: http://www.uio.no/miljoforum/stral/t1/

Hvordan oppstår elektriske utladninger (lyn) i en tordensky . Hvordan oppstår tordenskrall og hvor mange Desibel (dBL) oppnår et gjennomsnittlig tordenskrall?

Svar: Dette spørsmålet ville det føre for langt å gi et egentlig fyllestgjørende svar på, så jeg nevner bare noen forhold som er viktige. En sky som utvikler seg til en tordensky, består av varm og fuktig luft som strømmer til værs (med til dels stor hastighet) fra de lavere luftlag og tørrere og kaldere luft som faller nedover fra høyere luftlag. Slike vertikalbevegelser er karakteristisk for det vi kaller ustabil luft. Etterhvert danner det seg i oppstrømmen en blanding av hagl, iskrystaller og små underkjølte vanndråper. Haglene faller nedover når de blir store nok, mens iskrystallene og dråpene er så små at de følger med luften til værs. Når haglene kolliderer med de underkjølte dråpene fryser disse, og frysevarmen gjør at haglet holder en høyere temperatur enn iskrystallene og smådråpene. Vi får dermed stadige kollisjoner mellom iskrystaller/smådråper og de varmere haglene. Når et hagl og et kaldere iskrystall/smådråpe kommer i kontakt med hverandre overføres (pga av temperaturforskjellen) positive ladninger fra haglet til iskrystallet/smådråpen. Slik får vi en ladningsoverføring fra store tunge hagl til små lette iskrystaller. Dette gjør at haglene, som faller nedover, blir negativt ladet mens iskrystallene, som følger luften videre oppover, blir positivt ladet.
Slik blir skyens øvre deler etterhvert positivt ladet og skyens nedre deler negativt ladet. Dermed oppstår spenninger, og når disse blir sterke nok utlades disse spenningene i form av gigantiske lange gnister (lyn) mellom sky og bakke, mellom skyer eller mellom deler av skyer.
Disse lange gnistene oppstår i løpet av et titusendels sekund eller så, og varer noen få tidels sekunder. Luften langs gnistenes bane varmes nesten momentant opp til over 30000 grader Celsius. Denne raske oppvarmingen gjør at luften utvider seg eksplosivt og lager dermed et smell som brer seg som en lydbølge. Når vi på avstand hører en langvarig buldring, og ikke bare et smell, skyldes dette at smellet fra den lange gnistens ulike deler ikke når vårt øre samtidig. Husk på at lyngnisten kan være kilometervis lang, mens lyden brer seg med en hastighet 330 m/s.
Arvid Skartveit

Se også: http://www.met.no/met/met_lex/q_u/torden.html

Beveger lynet seg fra bakken og opp til skyene, eller omvendt?
Jeg er havnet i en meget seriøs diskusjon om hvorvidt det lyn vi ser beveger fra bakken og opp til skyen, eller omvendt.
Under deres spalte "Du spør, vi svarer" finner jeg følgende:
"Ulike typer lyn. Vi skiller vanligvis ikke mellom ulike typer lyn. For folk flest er et lyn et lyn. Dersom man går litt dypere inn i materien, viser det seg at det kan være forskjellige varianter. Man snakker om positive og negative lyn, om lyn som går ovenfra og ned, eller nedenfra og opp "
Betyr det at lynet kan gå fra en sky opp til en annen sky og omvendt, og at det også kan gå - eller se ut til å gå - fra bakken og opp til en sky?

Du siterer fra en side som Det Norske Meteorologiske Institutt har lagt ut på nettet, og som vår side har en link til.
Ja, det er riktig som du sier: Lyn kan gå mellom ulike deler av en sky, mellom to skyer, mellom en sky og den skyfrie lufta omkring og mellom en sky og jordoverflaten under. I det siste tilfellet har vi både sky-til-bakke og bakke-til-sky lyn. Den relative hyppigheten av disse forskjellige typene avhenger av hvor på kloden vi befinner oss. (Kilde: C. Donald Ahrens. Meteorology Today - West Publishing Company)
Arvid Skartveit

Er det tilgjengelig elektroniske instrumenter som kan registrere tordenvær?
Jeg er ute etter elektroniske instrumenter som kan registrere tordenvær. Jeg vet at det finnes slike instrumenter, spørsmålet er hvordan en kan få tilgang til slike. For en tid siden var det et program på fjernsynet der kom det fram at en kan registrere lynaktivitet ved hjelp av en radiomottaker. Hvilke frekvens kan en registrere slik aktivitet på. Kan en bruke en vanlig radiomottaker eller er de de spesiallaget?

Svar: Jeg deltok for noen år siden i et prosjekt kalt EULINOX (European Lightning Nitrogen Oxides Project). Du kan finne en beskrivelse av prosjektet og en del informasjon om lyn og lynlokalisering som kanskje kan være nyttig for deg på:
http://www.pa.op.dlr.de/eulinox
Et klipp fra prosjektbeskrivelsen (http://www.pa.op.dlr.de/eulinox/explan/proposal.html#s222) gir kanskje svar på spørsmålet som du stiller:
"A new component in the experiment is the use of a 3D VHF interferometer (ITF3D) for 3D location of lightning flashes. The system measures the VHF radiation emitted from negative discharges in a lightning flash. The ITF3D system provides continuous detection and location of lightning discharges. The VHF receiving frequency is tuned to the protected aviation navigation band 100-118 MHz; the bandwidth is 1 MHz. The equipment consists of two independent remote stations, located at a distance of about 40 km. Data reduction is done off-line. The accuracy is about 500 m in all co-ordinates within a radius of about 30 km. 2D locations are also available within a radius of about 100 km. The timeresolution is 23 s, and it is possible to describe a single flash with up to 4000 different locations. The system has been applied, e.g., to determine the relationship between the cloud electrical potential and CG flashes (Mazur et al. 1995)."
Frode Flatøy

3.klasse på skolen jobber for tiden med temaet vær, og i den forbindelse kom følgende spørsmål opp : Er det mulig å "samle opp" elektrisiteten i et lyn ved hjelp av lynavledere? Foregår det noe forskning på muligheter for å "temme" eller utnytte de enorme kreftene som finnes i
lyn?

Jeg kjenner ikke til forskning som går ut på å benytte energien i lynutladninger som en "alternativ" energikilde. Det skyldes nok både at det er vanskelig å "temme" denne energien og at det ikke egentlig er tale om så svære enrgimengder over tid.
Utladningene er riktignok meget intense, men til gjengjeld er de veldig kortvarige. Derimot drives mye arbeid og også forskning knyttet til beskyttelse (lynavledning er et stikkord) mot de betydelige og mangfoldige skader som disse kortvarige og kraftige utladningene forårsaker.
Arvid Skartveit

Har tidspunktet for nymåne betydning når værprofeter spår været?
En del værprofeter bruker tidspunktet for nymåne for å spå været. Dersom tidspunktet for nymåne er kl. 08.41, blir det sør-øst på en skive delt inn i 24 t. Er det noe i dette ?

Jeg har hørt lignende teorier fra værinteresserte mennesker. Jeg kjenner imidlertid ikke til undersøkelser eller annet som tilsier at dette har noe for seg.
Arvid Skartveit

Spørsmål om hav og oseanografi

Kan Golfstrømmen snu eller kjølne ned? Hvilken påvirkning har Golfstrømmen på klimaet i Norge?

Svar: Golfstrømmen transporterer varmt og salt vann fra Atlanterhavet og inn i Norskehavet og Arktis. Strømmen kan aldri snu, men vil kunne forandre karakter og styrke. Golfstrømmen påvirker klimaet i Norge ved at den transporterer enorme varmemengder til våre områder, tilsvarende ca 500000 Altakraftverk. Dere finner mer stoff om Golfstrømmen på adressen: http://www.math.uio.no/~bjorng/golfstrom/
Kjell Arild Orvik

Hvor kan jeg få informasjon om Golfstrømmen?
Hva driver Golfstrømmen? Hvilken betydning har Golfstrømmen for Norge? Hvor varm er Golfstrømmen? Hvor starter Golfstrømmen?

Svar: Det er to tidskrifter jeg vil referere til: Naturen og Cicerone. Naturen har dere sikkert på skolens bibliotek, kanskje Cicerone også (dersom dere ikke har det, bør dere få det. Det er gratis). Cicerone finner dere også på nettet under www.cicero.uio.no.
Jeg vil henvise til noen artikler jeg selv har skrevet eller vært med på, men det fins også andre artikler om emnet i disse tidsskriftene.
Grønås, S. 1999. Klimavariasjoner i våre områder de siste tusen år. Naturen, Nr. 6, 299-311.
Grønås, S. & N. Koc 1999. Klimavariasjoner de siste tusen år. Cicerone, 3/99, 29-31.
Grønås, S. 1999. Bedre klimaprognoser viser global oppvarming. Cicerone, 1/99, 23-25.
Furevik, T. & S. Grønås 1999. Havsirkulasjonene i Nord-Atlanteren under global oppvarming. Cicerone, 4/99, 26-28.
Grønås S. 1999. NAO: En vekselvirkning mellom atmosfære og hav? Cicerone 5/99, 26-28.
Grønås S. 1999. Nye klimascenarier. Cicerone 6/99, 25-26. Grønås S. 2000.
Klimaendringer i de neste hundre år, særlig i våre områder. Naturen Nr 1, 19-31.
Sigbjørn Grønås

Kommer Golfstrømmen til å snu...?
Når og hvordan vil det arte seg ...?

Svar: Dette er et vanskelig spørsmål, og et svar krever en god del bakgrunnskunnskap hos mottakeren. Det er forsket en del på hva som vil skje med sirkulasjonen i Nord-Atlanteren under den globale oppvarmingen. De fleste klimamodeller vier at den vil avta noe i årene som kommer under forutsetning av at utslipp av klimagasser øker i samme takt som nå. Men det er ikke sikkert hvor mye dette betyr for den relativt varme strøm opp langs vår kyst. Denne strømmen synes for en stor del å være styrt av vindene, og klimamodellene viser at vindsystemene vil holde seg i våre områder. Klimamodellene viser således at klimaet i Vest- og Nord-Europa vil bli varmere selv om sirkulasjonen i Nord-Atlanteren avtar noe. FNs klimapanel sin siste rapport sier at dersom utslippene forsetter å øke, er det en mulighet for at "Golfstrømmen", som samlebegrep for varm strøm mot nord i Nord-Atlanteren, kan bli mye svakere og ta et nytt sørligere leie etter år 2100.Hvordan påvirker forurensningen klimaet i Norge? Det henvises til et par web-sider hvor dere kan finne mye informasjon. www.nilu.no/RegClim Her kan dere f eks be om en fin brosjyre om klima og klimendringer. Der finner dere opplysninger om hvordan økte utslipp av klimagasser kan påvirke klimaet i Norge. www.cicero.uio.no Der finner dere mye, blant annet et blad som heter Cicerone. De har nylig laget et temahefte som gir en oppsummering over klimasituasjonen.
Sigbjørn Grønås

Se også: http://www3.nrk.no/magasin/fakta/vitenskap/844152.html
http://www3.nrk.no/kanal/nrk1/schrodingers_katt/854304.html
http://www.uio.no/miljoforum/stral/t1/hav.shtml

Hvilken hastighet har Golfstrømmen og hvor mye vann transporterer den?

Svar: Den strømmen vi kaller Golfstrømmen starter ved østkysten av USA og den transporterer ca. 50 millioner m3 vann pr sekund nordover. Typisk hastighet i øvre vannlag er 170 cm/s. En gren av Golfstrømmen kalles den Nord-Atlantiske Strømmen, og den når våre områder. Transporten inn i Norskehavet er ca 8 mill m3/s, og hastigheten er lavere, rundt 0.5 m/s.
Solfrid Sætre Hjøllo

Jeg lurer på hva som måles når bølgehøyden oppgis. Er det fra bølgedalen til bølgetoppen eller er det ev. halvparten av dette ?

Svar: Bølgehøyde måles fra bølgedal til bølgetopp. Når det oppgis verdier for slike er det vanligvis såkalt karakteristisk høyde som det refereres til. Karakteristisk høyde er middelverdien for de 1/3 største bølgene.
Med signifikant bølgehøgd meiner ein eit statistisk mål på bølgehøgda. Dette kan enklast forklarast slik:
Ved å sortere alle bølger som blir observert etter høgd og så finne gjennomsnittet av den tredelen som er størst får ein eit mål på bølgehøgda. Grunnen til denne litt underlege definisjonen er at det er dei største bølgene som bidrar mest til det vi intuitivt ser som sjø. Det er difor eit godt samsvar mellom signifikant bølgehøgd og subjektive mål på bølgehøgd (sjølv om folk har ein tendens til å undervurdere bølgehøgda).
Øyvind Breivik

EN stor bølge...
Jeg har et spørsmål angående EN stor bølge jeg har opplevd.
Jeg var ute i båt i Grimstadfjorden i august/september 1997, og var på vei for å lyse krabber. Det hele utspannt seg rundt 0300, og jeg synes dette er en virkelig merkelig sak. Som sagt var jeg ute i båt (liten 14 fots, åpen)
da jeg hørte en slags "svushing". Det var helt stille, og heller ingen andre båter ute. Jeg sakket ned på farten da jeg hørte den samme "svushe"lyden, og plutselig kom det EN stor bølge og traff båten. Plutselig hadde jeg hodet
klint ned i dørken på båten, og så var det over. Det kom bare EN bølge, og den må ha vært 3-4 meter høy. Det jeg lurer på er hva dette har vært. Av alle "bølgehistorier" jeg har hørt om, så har det aldri vært bare en bølge, men flere.
Hva søren har dette vært???

EN stor bølge kan vi ha når de ikke-lineare effektene balanserer spredningseffekten. Linear teori for overflatebølger gir oss sinus-bølger som vandrer fortere jo lengre de er. (Spredningseffekten.) De ikke-lineare effektene motvirker denne, og virker samlende, slik at en bølgeprofil for eksempel i form av en enkelt bølge kan vandre av sted uten å endre form. En slik enkelt bølge vandrer fortere jo dypere det er. Når den kommer inn over en grunne, bremses den og tårner seg opp.
Hva som har skapt bølgen du har opplevd er det verre å uttale seg om.
Hilsen Knut Barthel

De fleste av oss deler vel den erfaringen du har at bølger vanligvis opptrer i bølgetog som kan omfatte en gruppe på 3- 4 enkeltbølger eller flere. Fra erfaring og fra teorien over "lange" bølger, er en kjent med at slike bølger undergår forvandling slik at bølgedalen flater seg ut og bølgetoppen innsnevrer seg eller topper seg til. Det kan en lett se på
vanlige overflatebølger som nærmer seg en strandkant der det er langgrunt.
Teoretisk sett kan slike bølger opptre isolert og har derfor fått navnet solitærbølger. Hvorvidt det er et vanlig fenomen utenom det en ser i strandkanten, eller på noen kyster der det drives med surfing, vet jeg ikke. Jeg er ikke kjent med at slike kan eksistere som bølger på dypt vann, men det er vel ikke utenkelig. Det vet kanskje noen andre?
hilsen Herman Gade

Når fant man ut at månen hadde noe med flo og fjære å gjøre?

Svar: Det sies i historien at det var Phyteas som i det 4. århundre før Kristi fødsel fant ut at tidevannet var knyttet til månens gang. Grunnen til at han interesserte seg for tidevannet var at han foretok en reise fra Massilia (i Middelhavet) til den engelske kanal. Der er det noe av det sterkeste tidevann vi kjenner, og det har nok overrrasket ham ettersom tidevannet i Middelhavet er ganske svakt. Det er sannsynlig at mange andre folk, særlig kineserne, har kjent denne sammenhengen med månen lenge før Phyteas' tid, uten at dette er omtalt i skrifter. I flere kinesiske elver er det voldsomme tidevannsbølger ved springflo.
Herman G.Gade

Er det månens magnetfelt som forårsaker flo og fjære?

Svar: Flo og fjære er resultatet av gravitasjonskrefter fra solen og månen. Det er samme slags kraft som vi finner i tyngdekraften. Gravitasjonskrefter er proporsjonale med massen til klodene (jord, måne, sol), men omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden til dem. Tidevannskraften fra solen er om lag halvparten (4/9) av den fra månen.
Herman G.Gade

Hva er det vitenskapelige navnet på tiltrekningskraften til månen?

Svar: Som nevnt ovenfor kalles tiltrekningskraften for gravitasjonskraften. Denne kraften virker også på selve jorden, men er i middel (for jorden) balansert av en sentripetalkraft slik at månen (og jorden) holder seg i banene sine. Egentlig roterer månen og jorden om en felles akse som ligger inne i jorden. Rundt om på jordoverflaten (og i havet) er denne balansen ikke perfekt, men fører til en nettokraft som kalles for tidevannskraften fra månen. Tilsvarende gjelder for solen. Midlet over hele jorden er tidevannskraften null.
Herman G.Gade

Hvor stor forskjell er det på flo og fjære rundt i verden?

Svar: Tidevannet varierer mye rundt om på jorden. I Fundy-bukten i Kanada ved grensen til USA kan tidevannet komme opp i over 15 m. På den franske kysten av Den engelske kanal kan tidevannet komme opp mot 10 m ved springflo. Andre steder er tidevannet veldig svakt, kanskje bare noen få cm.
Herman G.Gade

Hvor stor er tiltrekningskraften til månen målt i Newton?

Svar: Jeg går ut fra at det tidevannskraften du spør om her. Maksimal horisontalkraft er 0,000000144 av tyngdekraften, som er 9,8 Newton/kg, altså ca 1 milliondel av 1 Newton/kg. For vertikalkraften er tallet noe mindre, 0,000000107 av tyngdekraften. Virkningen fra solen er ca 4/9 av disse verdiene.
Herman G.Gade

Kan dere finne ut ca. hvor stor flo/fjære det kommer til å bli i fremtiden?

Svar: Ja, tidevannsprediksjoner kan gjøres for mange hundre år fremover. Det må da forutsettes at havet og grensen mellom land og hav ikke forandrer seg. I virkeligheten er det alltid forandringer. F.eks. har vi over hele verden nå en stigende vannstand. Det er ikke mye det dreier seg om, men over mange hundre år vil det forandre tidevannet merkbart. En annen sak er at tidevannet fra solen ikke kan skilles fra endel andre soleffekter slik som virkningen av solgangsbris. Over lang tid kan vindklimaet over et havområde forandre seg betydelig. Da vil også virkningen på vannstanden forandre seg.
Herman G.Gade
Se også: http://www.met.no/cgi-bin/vannstand-tabell.cgi
http://www.math.uio.no/tidepred/

Blir det noe forskjell på flo og fjære når planetene står på rekke?

Svar: Planetene har innvirkningen på jordbanen og månebanen. Det får også konsekvenser for tidevannet, men virkningen på kort sikt (uker, måneder) er svært liten. Over lang tid vil planetenes stilling få innvirkninen på månebanens ellipsefasong. Det tas hensyn til i tidevannsprediksjonene ved spesifikasjon av koeffisientene for måneellipsens fasong.
Herman G.Gade

Når blir den neste store springfloen i Bergen?

Svar: Springflo får vi når sol og måne står i opposisjon eller konjunksjon (fullmåne og nymåne). Siden månebanen ikke er en perfekt sirkel, men litt ellipseformet, varierer også avstand til jorden. Sammenfall mellom korteste avstand og springflo gir et særlig stort tidevann. Det inntreffer med om lag 206 døgn i mellom. Etter tidevannstabellen (Bergen) skal dette inntreffe ved månedskiftet august-september (Bergen). En annen sak er at vannstanden varierer gjennom året av andre årsaker, hovedsakelig av meteorologisk natur. Det kan få stor virkning for vannstanden.
Herman G.Gade

Hvor lang tid i forveien er det mulig å forutsi en dramatisk springflo, og finnes det tjenester (e-mail/SMS) som kan varsle om forventet springflo på østlandet (Nesodden)? Finnes det tilgjengelig historikk over hvor høyt vannet har steget i området Nesodden/Drøbak ved springflo de siste 20 - 50 år?

Opplysninger om når det er springflo finner du i almanakken. Den får du når gravitasjonseffekten av sol og måne kan adderes.
I tillegg til månen og solas gravitasjonseffekt, spiller været en rolle. Pålandsvind kan stuve vannmasser opp langs en kyst, og ved lavere lufttrykk heves havet. Uvær kan således gi det vi kaller stormflo. Størst vannstand får vi når vi har en stromflo samtidig som det er springflo.
En stormflo kan varsles i den grad vinden over hav kan varsles. Vind over hav varsles ganske bra for et par tre dager. Det norske meteorologiske institutt foretar hver dag varsler av vannstand langs kysten på grunnlag av vindvarsler.
Det blir foretatt regelmessige målinger av vannstand langs vår kyst på mange steder, trolig også innerst i Oslofjorden (Drøbak?). Det er Sjøkartverket som foretar disse målingene.
På slutten av 80-tallet var det stormflo som ga høy vannstand i indre Oslofjord. Jeg husker ikke hvor høyt vannet gikk, men tror det var nærmere 1.5 m over normal vannstand.
Skal du vite mer om dette, må du henvende deg til DNMI og sjøkarverket. Går ut fra at du finner mailadresser på deres websider.
Sigbjørn Grønås

Hvordan er flo/fjære på Nordpolen?

Svar: Tidevannet i Polhavet har vært beregnet, men jeg har ikke disse verdiene her. På grunn av de store dypene er tidevannet neppe særlig stort, sannsynligvis under 1/2 m.
Herman G.Gade

Hvorfor heter det flo og fjære?

Svar: Ordet flo forekommer i gammelnorsk og gammel engelsk. Vi har også ordet flod som betyr en stor elv. En annen form av ordet er flom, og flomme, som i flomme over. Det betyr altså et høyt vann, men også oversvømmelse. Opprinnelsen til fjære kjenner jeg ikke, men det kunne godt tenkes å være av gammel nordisk opprinnelse det også. Det er ikke usannsynlig at det har sammenheng med "fjæren", strandregionen som blir blottlagt ved lavvvann. Såvidt jeg husker står det endel om tidevannet i Familieboka. Der finner du også noen figurer. Dere har sikkert Familieboka på skolen.
Herman G.Gade

Hvorfor blir det flo på den siden av jorda som det ikke er månen som trekker på vannet (og ikke sola heller)?

Svar: Fenomenet med flo og fjære to ganger i månedøgnet gjelder uavhengig virkningen fra solen. Kraftvirkningen mellom månesenteret og tyngdepunktet for jorda er i balanse med sentripetalkraften slik at det i middel er samme avstand mellom de to legemene. Systemet måne-jord roterer om en felles akse med en måneds periode (ca. 27 1/3 døgn). På grunn av den mye større masse i jorda, går rotasjonsaksen gjennom jorda, men et godt stykke utenfor jordsenteret. Det får den virkningen at jorda fungerer som en eksenterskive (dvs kule) uten egenrotasjon (egenrotasjonen bidrar ikke til tidevannet). Alle punkter på og i jorda blir da utsatt for den samme sentripetalkraft, som altså er ens over alt. Sentripetalkraften setter seg sammen med gravitasjonskraften fra månen til "tidevannskraften", som virker mellom månen og et masseelement i eller på jorda. Gravitasjonen er klart større for de punkter som ligger på (eller i) den halvpart som vender mot månen enn for punktene som vender bort fra månen, på grunn av den mindre avstand. Resultanten av disse kreftene er symmetrisk fordelt i forhold til normalplanet på sentralaksen gjennom massesenteret for jorda. Derfor blir også jorda (og vannet på den) deformert med en pol nærmest månen og en pol diametralt motsatt. Tilsvarende skjer det en innsynkning (lavvann) i et belte midt mellom de to polene. Det er vanlig at studentene bruker noe tid på å få skikkelig tak på innholdet i forklaringen ovenfor. Det kan derfor være lettere å få en slags forståelse med en mer omtrentlig forklaring: Månen drar mest på vannet nærmest månen. Så trekker månen også på jorda, men noe mindre fordi massesenteret er lengre vekk enn vannmassene på samme siden. Når jorda blir trukket mot månen, skjer det samme, bare med motsatt virkning. Draget på jorda er større enn vannet på den andre siden, som derved "henger igjen". Det er mulig å utfylle forklaringen(e) ovenfor med en betraktning over jordas bane rundt sola. Det blir vanligvis sagt at denne banen er tilnærmet en ellipse. Egentlig er det tyngdepunket for måne-jordsystemet som har denne banen. Jorda selv ligger og pendler inn og ut i forhold til dennebanen alt ettersom månen er på utsiden (rundt fullmåne) eller på innsiden (rundt nymåne), samtidig som jorda beveger seg i banen rundt sola.
Herman G. Gade
Se også: http://hyperphysics.phy-astr.gsu.edu/hbase/tide.html#mtid
http://math-www.uio.no/~bjorng/tidevannsmodeller/tidemod.html

Jeg vet at tidevannet kommer av månen, men er det tidevannet som fyller vannene med oksygen slik at fiskene kan puste?
Svar: Egentlig ikke. Oksygen produseres i lyssonen av planteplankton, slik at det mange steder tidvis er nær metning, eller sogar overmetning med oksygen. Oksygen tilføres også havet ved kontaktflaten til atmosfæren. Sterk vind og bølger gjør denne prosessen mer effektiv enn under rolige forhold. Er sjøvannet i tillegg kalt, går prosessen fortere. Lengre ned i vannsøylen tilføres oksygen ved nedsynkende strømmer i den såkalte vertikalsirkulasjon. Slik sirkulasjon opptrer på liten og stor skala. Den største i våre nærliggende farvann finner vi i Grønlandshavet der det dannes vann med stor tetthet om vinteren. Dypvannet i Norskehavet har sitt opphav her. Ved overstrømning over ryggene mellom Grønland og Shetland kommer dette kalde vannet til å bidra med oksygentilførsel til resten av Nordatlanteren. Tidevannet er betydningsfullt i grunnhav og i trange sund på grunn av at det kommer til utvikling av kraftige tidevannsstrømmer. Turbulensen i disse strømmene bevirker en utligning av ulikheter i konsentrasjon av oksygen. Påden måten virker tidevannet indirekte til transport av oksygen nedover i vannmassene. En annen indirekte virkning av tidevannet er at det også i dypere vannlag (ned til de største havdyp) oppstår tidevannsdannet turbulens. Over lang tid vil denne turbulensen føre til at dypvannet gradvis mister noe av sin tetthet. På den måten kan nye, tyngre og friskere vannmasser synke ned og fortrenge det "gamle" dypvannet. Uten tidevannet ville denne prosessen vært vesentlig svakere.Herman G. Gade

Som fritidsseiler søkes informasjon om strømforholdene i fjordene rundt Bergen og sydover til Bømlafjorden - flo/fjære sin innvirkning i samme område og evt. spesielle lokale forhold. Informasjon ønskes for å ta strømforholdene i betraktning under regatta stategiplanlegginger.

Svar: Det er mange som kunne ønske seg den kunnskapen du etterlyser. Desverre er dette temaet ikke behandlet slik at det er til særlig nytte for deg. Jeg går ut fra at du allerede har lest det som er å finne i "Den norske los" utgitt av Sjøkartverket. Mye kunnskap er å finne hos lokale fiskere og andre trafikkanter i området. Seilerne er kanskje dem som best sitter inne med slik informasjon, men ikke alle er like villige til å gi den fra seg. Vi er i ferd med å lage en omfattende strømstudie av forholdene innenfor Kvarven, det hele basert på fysiske og numeriske modellering. Om dette faller heldig ut, kan vi kanskje by på noen råd i løpet av våren 2001. Ta gjerne kontakt med oss igjen senere.
Herman G.Gade

Hva er en uorganisk og organisk karbonpumpe?

Svar: Uorganisk karbonpumpe er det begrep vi bruker om mekanismen som fører til at havet tar opp CO2 som følge av at vann blir nedkjølt, p.g.a. økt løslighet med synkende temperaturer. Dette skjer med f.eks Golfstrømmen. Fysisk pumpe kan også benyttes om det fenomen at mindre CO2 utgasser fra havet som følge av økt atmosfærisk konsentrasjon. Biologisk karbonpumpe er det begrep vi benytter om opptak av karbon ved biologisk aktivitet. Som kjent tar fytoplankton opp CO2 i forbindelse med fotosyntese. Når planktonet sedimenteres eller degraderes på store dyp transporteres karbonet vekk fra atmosfæren slik at det ikke bidrar til intensivert drivhuseffekt.
Are Olsen

Hva er sigma T?

Svar: sigma-t er et mål på tettheten til sjøvann.

Hva karakteriserer Ekman strøm.

Svar: Under Fram-ferden over Polhavet la Fridtjof Nansen merke til at sjøisen oftest syntes å drive 20 til 40 grader til høyre for vindretningen. Han resonnerte da at dette måtte være en effekt av jordrotasjonen, og han kom til at slik måtte det også være nedover i vannmassene. På den måten skulle strømretningen dreie seg gradvis til høyre nedover så langt ned som virkningen av vinden kunne spores. Nansen gikk så til Walfrid Ekman med spørsmål om en fullstendig matematisk utredning av fenomenet. Svaret kom i 1902 med den såkalte Ekmanteorien. Den fastslo at Nansens antagelser var korrekte, og det ble også gitt en kvantitativ beskrivelse av prosessen, basert på noen enkle antagelser.
Ettersom strømretningen dreier til høyre nedover i vannmassene, vil det være et dyp der strømmen går i motsatt retning av overflatevannet. Vi kaller dette dypet for Ekmandypet. Hastigheten er her bare 1/23 av den i overflaten. Vannlaget over betegnes oftest som Ekmanlaget. Ekmandypet varierer med breddegraden og også med vindstyrken. En typisk verdi på våre breddegrader erca. 50 m. I overflaten vil strømfarten variere noe etter omstendighetene. En typisk verdi kan være ca. 3 % av vindfarten.
Nettovirkningen fra overflaten ned til Ekmandypet er en transport som går rett på tvers av vindretningen, på den nordlige halvkule 90 grader til høyre for vindretningen. Det er det som kalles Ekmanstrømmen, eller Ekmandriften fordi den er avhengig av vinden som drivkraft.
I nærheten av kyster eller om vinden har blåst lenge på det åpne havet, kommer det til vannoppstuing slik at avbøyningen blir svakere enn hva Ekmanteorien sier. Det betyr at Ekmandriften blir svakere, slik at vinddriften kommer til å bli mer rettet og noe sterkere i vindretningen.
Herman G. Gade

Hvor kan jeg finne opplysninger om det Indiske Hav?
Jeg prøver å finne informasjon om havtemperaturer i det Indiske Hav (havet mellom India og østkysten av Afrika). Vet dere hvor jeg kan finne opplysninger om dette?? (vet at Deutsches Hydrographisches Institut har hatt data om dette for andre havområder... )
Først og fremst er jeg interessert i å finn havtemperaturen ved ca 100 meters dyp, men det hadde også vært fint med en slags oversikt over vanntemperatur som funksjon av havdybden.
Vet ikke om dere har noe informasjon om dette eller vet om noen jeg kan ta kontakt med?
Håper dere kan hjelpe meg med dette!

Hei!
Det enkleste er at du går inn på adressen
http://iridl.ldeo.columbia.edu/
For å gjøre dette på en effektiv måte bør du finne de omtrentlige geografiske koordinater før du begynner å lete. Får du vanskeligheter kan du gjerne komme tilbake.
Herman Gade

Jeg lurer på endel ting om klimaet i Nordsjøen/ Norskehavet. Hvordan er værforholdende der, strømninger, vind, bølger(høyde), temperatur? Lurer på om dere har en tidevannstabell for Trondheim.

På nedenstående adresse finner du tidevannstabell for hele den norske kysten.
Herman Gade
http://www.met.no/cgi-bin/vannstand-tabell.cgi

Havets høyde?
Jeg har funnet en del skjell en ca 30-50 meter over havoverflaten de er innpakket i en slags blåleire og området befinner seg ca en km fra sjøen(det er ved en bekk)hvor gamle kan de være?er det havet som synker eller??

Joda, strandlinjen har i tidligere perioder vært høyere, og såvidt jeg vet kan det godt ha dreid seg om 50-60 m (i Strandebarm?). I litteraturen nevnes at den høyeste strandlinjen etter siste istid stiger fra noen 10-metere ute ved kysten til over 200 m i Trøndelag og på Østlandet. Så de skjellene du har funnet kan godt stamme fra en høyere sjøvannstand i tidligere tider. Skal du ha mer detaljer om dette er nok geologene de rette å spørre.
Herman Gade

Hva er en fjord og hvordan ble fjordene til?

En fjord kan enkelt beskrives som et undersjøisk dalføre; en langstrakt, dyp dal som når ned til under havnivå og som lengst ute, ofte brått, åpner seg ut mot havet. Dette kan vi kanskje bedre forestille oss når vi ser på landskapsformene der fjorden stiger opp på tørt land, i dalene. Her stiger dalbunnen jevnt eller gjennom store trinn i landskapet helt opp til høyfjellet.
Det typiske for denne landskapsformen er at den har et U-formet tverrsnitt. Dette forteller at fjorden engang ble gravd ut av en brearm fra en isbre. Foran brearmene ble det avsatt store endemorener. De dannet undersjøiske barrierer, terskler, som i dag hemmer vannutvekslingen mellom fjorden og havet utenfor. For eksempel er Hardangerfjorden over 850 m dyp i hovedløpet sørøst av Kvanndal og Øystese, men bare 190 m på det dypeste ved terskelen sør for Huglo. Gjennom mer enn ti tusen år har elvene ført med seg slam og leirpartikler som har lagt seg i tykke lag på fjordbunnen. Disse sedimentene har langt på vei flatet ut det U-formete tverrsnittet. De største mengdene, gjerne over 95%, ble avsatt da brearmene i fjordene smeltet tilbake, men også senere, da isen var smeltet vekk, og helt fram til i dag, har lag på lag med finsediment drapert sjøbunnen.

En vestlandsfjord er sjelden ett enkelt "dalføre", men som oftest et sammensatt system med mange fjordarmer.

Herman Gade

Havnivå-endringer og landhevning etter isavsmeltingen i Hardangerfjorden?
Jeg vil gjerne vite noe om relative havnivå-endringer og landhevning etter isavsmeltingen i Hardangerfjorden. Jeg har studert (bl.a. ved hjelp av georadar) sammensetningen og oppbygningen av et isranddelta i Eidfjord i indre Hardanger. Dette deltaet er bygget opp til et samtidig havnivå, men er senere blitt kraftig bearbeidet under en marin oversvømmelse (transgresjon). I den forbindelse er jeg svært interessert i infomasjon om dyp til dagens bølge-basis (som i strandsonen sedimentologisk sett korresponderer omtrent med overgangen nedre shoreface/offshore) i indre deler av Hardangerfjorden eller i andre vestlandsfjorder. Den maksimale tidevannsamplituden i Eidfjord er i gjennomsnitt omtrent 1.6 - 1.7 m. Er det rimelig å anta at dagens maksimale bølge-basis i gjennomsnitt kan være så mye som 5-6 m under maks. gjennomsnitlig høyvannsstand (ved maks. gjennomsnitlig lavvannstand kombinert med en maks. gjennomsnitlig bølge-basis på 3-4 m)? Dette betinger vel maksimale bølge-høyder i gjenomsnitt på 6-8 m?

Vi snakker nå i utgangspunktet (bokstavelig talt) om bølger på dypt vann. For disse er det entydig sammenheng mellom bølgelengde og periode, og jeg forstår deg slik at du tenker først og fremst på vindbølger og dønning.
Måling av bølgeklimaet i våre farvann har ikke vært en del av vår virksomhet. Andre grupper i landet kunne nok bidra med noe her. Fra kyst og kontinentalsokkel bl.a. Norsk hydroteknisk laboratorium, Trondheim og Oceanor. Også oljeselskapene har drevet en god del med bølgemåling som en del av programmet for miljøparametre. Det norske meteorologiske institutt og/eller Vervarslingen på Vestlandet har slike data og kan fortelle mer om dette. Om det finnes noe fra fjordene vet jeg ikke, men regner ikke dette for sannsynlig annet enn i forbindelse med anleggsvirksomhet.
De verdiene du refererer til som maksimal høydevariasjon knyttet til virkninger av solsystemet, synes å passe bra.
Bølger sies å være på dypt vann når bølgeparametrene ikke påvirkes nevneverdig av vanndypet. En regner at det er tilfellet når dypet er større enn halve bølgelengden (som er relatert til perioden). Bølger som kommer inn fra "dypt vann" påvirkes merkbart når vanndypet er mindre enn halve bølgelengden. Det betyr at trykkvariasjoner og bevegelse vil gjøre seg merkbart gjeldende helt ned til bunnen. Virkninger av bunnen på bølgen er likevel liten for dyp mellom halv og en kvart bølgelengde. I sistnevnte tilfellet dreier det seg om endringer av bølgeparamtre mindre enn 5 %. Den praksis du refererer til blandt geologer synes å være et brukbart estimat av nedre virkningsgrense, "bølgebasis". Bølgeperiode og bølgehøyde blir derfor viktige størrelser å kjenne.
I virkeligheten har en å gjøre med bølgespektra, dvs bølgeenergi (eller bølgehøyde) som funksjon av periode eller bølgelengde. Middelverdier eller andre vanlige karakteristiske parametre kan være nyttige i mange sammenhenger, men ikke nødvendigvis interessante i geologisk forstand. Det er her geologenes fagkunnskap kommer inn. Som utgangspunkt er det likevel naturlig å begynne med spektra bestemt over lang tid fra ulike nærliggende stasjoner. DNMI eller VpV kan sikkert hjelpe deg her med det de har. VpV har drevet aktiv bølgeforskning i en årrekke.
Jeg skulle anta at en kan regne med bølger på inntil 10 s periode i våre kystfarvann til Nordsjøen. En bølge på 8 skulle tilsvare en bølgelengde på 12,5 m og en bølgebasis på ca 6 m. Imidlertid er det ikke mye igjen av en slik bølge etter å ha vandret fra kysten til Eidfjord. Det forekommer meg mer naturlig å ta utgangspunkt i bølgelengder på bølger som er generert i indre Hardangerfjord. Da får man et helt annet perspektiv. I mangel av observasjoner kunne det kanskje vært naturlig at du selv beregnet bølgelengden for slike bølger under gitte vindstyrker. Den teori som må til vil du finne i bøker her hos oss eller på biblioteket.
Herman Gade

Spørsmål om utdanning

Hvilke fag bør en lese, og hvor kan en studere for å bli meteorolog?

Svar: I Norge kan man studere meteorologi ved Universitetet i Bergen og ved Universitetet i Oslo. Det er også mulig å ta kurs i meteorologi på Svalbard.
Dette er det som gjelder i Bergen:
Studiet krever at du kan en del matematikk og fysikk. Det første meteorologikurset (GFM 110) i emnegruppen bygger på grunnkurset i fysikk (FYS 131) og Matematiske metoder (M117), et kurs som primært inneholder differensialligninger. Videre i studiet bygger kursene i meteorologi på hverandre, men det er ikke dumt å ha en emnegruppe (grunnfag) i matematikk. Numeriske metoder og statistikk kommer også godt med.
Fagene her er omtalt på hjemmesiden til instituttet,
http://www.gfi.uib.no/
En rask oversikt over hvilke meteorologikurs som tilbys:
GFF 001 Innføring i meteorologi og oseanografi
GFF 240 Prosesser i snø og is
GFM 105 Anvendt mikro- og lokalmeteorologi
GFM 110 Meteorologi
GFM 210 Atmosfærens dynamikk I
GFM 220 Atmosfærens fysikk
GFM 255 Klimatologi - klimaendringer
GFM 310 Synoptisk meteorologisk laboratoriekurs
GFM 315 Atmosfærens dynamikk II
GFM 330 Modeller i mikro - og lokalmeteorologi
GFM 340 Strålingsprosesser i meteorologi og klimatologi
GFM 345 Fjernmålingsteknikker i meteorologi
GFM 355 Atmosfærens generelle sirkulasjon
GFM 360 Feltkurs i meteorologi
Dersom du tar relevante kurs ved NTNU skulle det ikke være noe stort problem å få godkjent vekttallene, men dette må du kontakte fakultetet om. Det samme skulle gjelde for Oslo. Studiehåndboken for realfag, Universitetet i Bergen, bør gi deg svar på det meste.
Andre webadresser:
http://www.geofysikk.uio.no/
http://www.unis.no/
Du kan også kontakte studieveilederen på instituttet,
Men klima og naturfenomener er ikke bare for meteorologene, selv om de scorer høyt med alle stormer og sykloner. Klimastudier ivaretas også av geologer (paleogeologi, marin geologi), og hvis naturfenomener som jordskjelv, vulkaner, tsunamier og denslags interesserer deg er kanskje geologi tingen. Oseanografi er et annet fagfelt der klima er av interesse, i tillegg til strømmer, bølger, global sirkulasjon. Og så videre.
Signild Nerheim

Kva er ein meteorolog?

Svar: Ein kan vera meteorolog av utdanning. Då tenkjer vi på ein som har avlagt matematisk naturvitskapeleg embedseksamen ved Universitetet, med meteorologi som hovudfag.
Eller ein kan vera tilsett i ei stilling som meteorolog, t.d. som statsmeteorolog ved Det Norske Meteorologiske Institutt. Dei aller fleste som har slike stillingar, er meteorologar av utdanning.
Arvid Skartveit

Korleis kan ein bli meterolog i Norge? Eg kunne godt tenkt meg å bli det, men eg har ikkje fått noko informasjon om kor eg må gå eller kva krav som stillest.

Svar: Det naturlige er å ta hovedfag i meteorologi ved universitetet i Oslo eller Bergen. Dette er et 5 og 1/2 år langt realfagstudium. Meteorolog er ikke en beskyttet tittel, så strengt tatt kan enhver som har samvittighet til det, kalle seg meteorolog. Vanligvis blir tittelen bare brukt om dem som har hovedfag i meteorologi, eller jobber som meteorologer i varslingstjenesten.
(Det er mange med hovedfag i meteorologi som finner seg jobber som ikke har så mye med varsling av været å gjøre, og det er noen få som jobber som meteorologer som ikke har hovedfag i meteorologi - men de har tross alt en solid bakgrunn i fysikk og matte. I dag tror jeg ikke du skal regne med å kunne få jobb som meteorolog uten å ha hovedfag i meteorologi.)
Spesialiseringen til meteorologi begynner litt før du er halveis i studiet. Før den tid tar du grunnkurs som stort sett er felles for alle realfag: Matte, fysikk, litt informatikk (data). Jeg anbefaler deg å begynne med det, så kan du spesialisere deg litt etter interesse etter hvert.
Personlig synes jeg det er en veldig spennende og utfordrende jobb!
Jan Kristian Jensen, Vervarslinga på Vestlandet

Jeg har alltid vært veldi interessert i vær og meteorologi og lurte på om dere kunne gi meg noen pekepinner og tips om fag, jobbmuligheter etter utdanning, lengde på utdanning og annet innen dette som dere vil tro jeg finner interessant. Har lurt på å kombinere data med et annet fagområde og har veldig lyst til å lære mer om meteorologi.
Kva utdanning etter vidaregåandeskule treng ein for å bli meterolog? Kva fagkunnskap kreves det for å bli meterolog ? Evt kva skular tilbyr meterolog utdanning?

Svar:For å bli meteorolog kreves det i de fleste tilfeller hovedfag i meteorologi, som kan tas ved Geofysisk institutt, universitetet i Bergen, eller ved institutt for geofysikk ved Universitetet i Oslo. Det kreves en del kunnskaper i matematikk og fysikk - dette er grunnkurs som vanligvis tas de første årene av studiet, mens spesialiseringen mot meteorologi kommer senere i studiet.
Studiekonsulenten kan gi dere mer (og ikke minst korrekt!) informasjon om hvilke fagkombinasjoner etc. som er mulige å ta, og hvilke som er å anbefale. Studiekonsulenten ved geofysisk institutt i Bergen har adressen studiekonsulent@gfi.uib.no
Innen meteorologi brukes resultater fra avanserte numeriske modeller. Utvikling og drift av slike modeller krever folk med gode kunnskaper innen både meteorologi og data. Dersom du synes meteorologi er spennende, og kunne tenke deg å jobbe med avanserte numeriske modeller, så har du virkelig gode jobbmuligheter innen dette feltet. Studiekonsulenten må nok svare på hvilke muligheter du har til innpass av fag etc. fra høgskulen i Agder.
Jan Kristian Jensen, Vervarslinga på Vestlandet

Trenger en fysikk og matte fra videregående, for å ta meterologstudiet? - Hvilke arbeidsplasser er relevante for en meterolog? - De som er ferdig utdanna meterolog, får de lett jobb? Håper dere kan svare meg på disse spørsmålene.

For å bli det vi kaller statsmeteorolog, må du være cand. scient. meteorologi eller noe tilsvarende. Dette betyr minst 5 års studier enten her i Bergen eller i Oslo. De tre første årene studerer en for det meste matematikk og fysikk. Så kommer hovedfagsstudiet som bygger på matematikk og fysikk. Hva som kreves av forkunnskaper i matte og fysikk før en begynner på studiet på universitetet, er jeg ikke sikker på (andre her kan svare deg).
Når studentene har tatt hovedfag hos oss, blir mange statsmeteorologer med jobb i Meteorologisk institutt. I dag har vi også det private firmaet Storm her i Bergen som trenger folk med samme utdanning. De har blant annet værpresentasjoner på TV2 TV-Norge. I det siste har vi utdannet rundt 10 meteorologer hvert år. Så godt som alle av disse har fått jobb, men for noen har det tatt litt tid.
Arbeidet som meteorolog kan variere. De fleste arbeider med operasjonell meteorologi enten i Oslo, Bergen eller Tromsø. En slik jobb består i å overvåke været og gi værvarsler til ulike kunder, f eks radio, flyplasser, kraftverk etc. etc.
Det fins også muligheter for folk uten hovedfagseksamen. På Meteorologisk institutt tar de inn assistenter (meteorologfullmektiger) som får intern opplæring og som siden er med i arbeidet på ulike måter. Noen vil få jobb på flyplasser og få som jobb å overvåke været for luftfarten. Opplysninger om dette vil du få hos Meteorologisk institutt, Blindern, undervisningskonsulenten. Jeg tror ikke at en slik jobb krever spesielle kunnskaper i matte og fysikk. For å forstå været er det nødvendig med fysikk, men for å bli en god værvarsler vil erfaring ofte være det viktigste.
Kan også nevne at Storm tar inn medarbeidere for å presentere været på TV. Dette gjøres av folk som ikke har utdannelse i meteorologi, men som får intern opplæring.
Flott at du er interessert, fint om du spør oss mer.
Sigbjørn Grønås
professor i meteorologi

Hvilke fag en bør ta for å studere kjemisk oseanografi?
Jeg har hørt at det er mulig å studere kjemisk oseanografi hos dere. Desverre inneholder studiehåndboken lite direkte info om dette. Kan noen fortelle meg hvilke fag en bør ta?

Det er ikke helt lett å finne ut hvordan du skal bli kjemisk oseanograf ved UiB.
Slik dette veivalget fungere idag, så kan du møte faget først i MNF150 Innføring i marine fag, eller hvis du bare vil ha den oseanografiske delen av dette evne så heter det GFO 001. Der du vil få en innføring i kjemisk og fysisk oseanografi.
For å komme inn på Geofysisk Institutt og ta f. eks. hovedfag i studieretning kjemisk oseanografi, så står K001 (generell kjemi) som ønsket støttefag, men dog ikke et krav. Personlig vil jeg også anbefale deg å ta litt analyttisk kjemi.
Når det gjelder andre grunnevner som i dag kreves ved GFI, så er det nevnt på side 141 i studiehåndboken.
Du kan velge inn GFO 250 som er kjemisk oseanografi, vår 2.5 år etter du startet ditt studie. Videre kan du velge GFO 255 Polar Oseanografi hvor kjemisk oseanografi relatert til polare strøk er med. Dette føre deg fram til cand. mag. graden Etter dette kan du velge hovedfagsoppgave. Du finner noen forslag til hovedoppgaver ved å besøke GFI's hjemmeside: http://www.gfi.uib.no/. Disse vil bli oppdatert jenvlig. Videre er det god mulighet for videre å ta dr. grad innen fagfeltet.
Generelt:
Svaret er at elementer av faget kjemisk oseanografi er bygget inn i noen kurs ved GFI, men det er ikke noe formelt krav ved GFI å ta noen av disse fagene. Så her må du velge og finne fram til disse fagene selv. Dette krever at du må kontakte studiekonsulent ved GFI relativt tidlig i studiet ditt for å finne ut hvordan du skal bli kjemisk oseanograf. Etter å ha sett i gjennom studiahåndboken, så ser jeg klart ditt problem. Det nevnes f. eks. ikke at vi driver med sporstoffstudier, klimagassreggulerende mekanismer, karbon kretsløpet, så i grunnen er jeg litt imponert at du fant ut at vi i det hele tatt eksisterer.
Truls Johannessen

Jeg lurer litt på hvilke jobbmuligheter man har fremover til å drive med klimaforskning med hovedfag i metorologi?

Klimaforskning er prioritert forskning innen Universitetet i Bergen. Klimameldingen (stortingsmelding fra Miljøvernsdep. fra i vår) sier at klimaforskningen i Norge skal styrkes. Bjerknessenteret i Bergen har søkt
om å få status som "Senter for fremragende forskning". Dersom denne søknaden blir innvilget, blir forskningen i Bergen styrket betraktelig. Norges forskningsråd har flere koordinerte forskningsprosjekt om klima slik som RegClim og NoClim. I alt tyder dette på at det blir et økende behov for klimaforskere i Norge. De fleste forskerstillingene krever helst doktorgrad, som kan ses på som en forskerutdannelse. Den enkleste veien for å komme inn i klimaforskning er derfor via et doktorgradsstudium relatert til klima. Slike stipendiatstillinger er blitt utlyst fra tid til annen, men til nå har det ikke vært mange stillinger. Geofysisk institutt har inne søknader i
forskningsrådet om slike stipendiatstillinger. Muntlig svar på slike søknader vil vi få greie på innen en måned og to.
Sigbjørn Grønås

Generelle spørsmål

Hvilke egenskaper og bruksområder har kobber, titan og magnesium?

Svar: Kobber (sp.v. 8,95) går til elektriske ledninger, til kobberrør for vann osv, til tekking av hustak og kirkespir, til takrenner og nedløp, til platen som graveres for kobberstikk (avlegs?) og til en lang rekke legeringer for ulike formål. Finnes bl.a. i vanlige gull- og sølvvarer, med tinn i bronse, med sink i messing. Bronse har endel fine egenskaper, men anvendelsen er stort sett blitt overtatt av andre metaller (bortsett fra i bronsemedaljer, kanskje også der).
Kobber inngår i en minst like lang rekke med kjemiske stoffer, deriblandt endel fargestoffer. Mest kjente forbindelser er vitriol (kobbersulfat, et salt som er særlig giftig for planter), kobberstoff til bunnmaling av båter og det grønne belegget som dannes rundt sluket i vasken og på kirkespiret (irr, basisk kobbersalt (sulfat, karbonat?)).
Titan (som titanoksid) har lenge vært brukt som hovedbestanddel av pigmentet i lyse malinger. Det er vel fremdeles hovedbruken (i tonn per år). Som rent metall (kostbart, sp.v. 4,5) brukes det til strukturelle elementer i konstruksjoner som krever stor styrke kombinert med lav sp. vekt og kjemisk motstandsdyktighet (mot korrosjon). Brukes i rør og skinner som har anvendelse i fly og i industrien, også offshore. Nå også i briller. Legeres med andre metaller for å kombinere egenskaper. Siste nye felt for titanbruk er implantater i kroppen, bl.a. som skruer for feste av kunstige tenner.
Magnesium (sp.v. 1,74) er det værre med. Ren magnesium har nok liten anvendelse, men det legeres med andre metaller for å forbedre de materielle egenskapene. Viktigst så henseende er legering med aluminium som lettmetall. Magnesium brenner med kraftig flamme: Det brukes i fyrverkeri og som innmat i prosjektiler for å gi sporlys. Magnesium inngår i en lang rekke kjemiske forbindelser, bl.a i klorofyll, i kjemikalier til fotografiske prosesser. M finnes i en rekke preparater til medisinsk bruk. Mest kjent er hydroksydet (Mg(OH)2) som er syrenøytraliserende, M har vært brukt i deodoranter.
Magnesium som ioner finnes rikelig i havvann. Ved inndampning kommer det til utskillelse av magnesiumsalter, hovedsakelig som klorid og sulfat. Magnesiumet gjør havsalt sterkt hygroskopisk slik at det trekker til seg vann. Bordsalt med magnesium er en plage i områder med fuktig klima.
Hermann G. Gade

Finnes det bilder eller tegninger av havforskingsfartøyet Armauer Hansen.

Svar: Nasjonalbiblioteket, Mo i Rana har en histiorisk bildedatabase som omhandler Fridjof Nansen. Flg. gir treff i basen som referer til Armauer Hansen:
http://nabo.nb.no/trip?_b=nansen&_n=0&emne=&sted=&motiv=&opphavsnavn=&navn=&datering=&ccl=Armauer+Hansen&_bool=and&_l=www_l&_q=10

Hva er lysbrytning?

Svar: Brytning eller refraksjon kalles det fenomen at en bølgebevegelse forandrer retning ved grensen mellom to stoffer, f.eks. når en lysstråle i luft faller skrått mot en vannflate. Se også:
http://www.opticalres.com/graphics/new/explrfr.gif
http://www.opticalres.com/kidoptx.html
http://micro.magnet.fsu.edu/primer/java/refraction/index.html

Hvorfor går telen nedover i bakken under teleløsningen?

Svar: Varmetransporten nedover og oppover i faste medier som jord, stein, is eller annet tilnærmet homogent stoff under påvirkning av sesongvariasjonen av grenseflatetemperaturen til lufta lar seg studere ved løsning av ligningen for en-dimensjonal varmetransport. Løsningen, som jeg ikke gjengir her, viser at varmen (les temperaturen) forplanter seg som en bølge. Denne bølgen har en jevnt voksende forsinkelse nedover i dypet. Vi er kjent med lignende fra mange eksempler at varmen tar tid til å nå gjennom et materiale, som f.eks. i en sølvskje i tekoppen. Etterhvert kan skjeen bli så varm at den er vond å ta i. For temperaturen i jorda betyr det at både sommeroppvarmingen og vinteravkjølingen forsinkes nedover i dypet. Forsinkelsen er så betydelig at et stykke ned i jorda kan temperaturen få sitt maksimum mens vinteravkjølingen har gitt et minimum i overflaten. Omvent, vinteravkjølingen fortsetter vanligvis nedover selv etter at de helt øvre massene er gjenstand for oppvarming.
Er det en passende mengde fuktighet til stede og temperaturen passe lav, kan det bety at telen (isdannelse i jorda) "trenger" videre nedover selv etter at smelting har begynt i overflaten og har nådd et stykke ned i massene. Den enkle matematiske løsningen på varmeledningsproblemet forutsetter at det ikke er nevneverdig bevegelse av vann gjennom mediet. I motsatt fall vil vannet vanligvis føre til en raskere transport nedover enn oppover og resultatet av varmebølgen ganske annerledes og mer komplisert.
Hermann G. Gade

Finnes ei skjematisk oversikt over dei ulike temperaturskalaene: Fahrenheit, Kelvin og Celsius?

Svar: Omregningskjemaet er som følger:

1) Fahrenheit til Celsius: Grader Celsius = (grader Fahrenheit - 32) X 5/9

2) Celsius til Fahrenheit: Grader Fahrenheit = (grader Celsius) X 9/5 + 32

3) Kelvin til Celsius: Grader Celsius = grader Kelvin - 273.15

4) Celsius til Kelvin: Grader Kelvin = grader Celsius + 273.15

Arvid Skartveit

Hvor høyt oppe svever satelitter/romstasjoner over jorden?

Svar: Geostasjonære satellitter svever 36 000 km over bakken ved ekvator. De bruker nøyaktig et døgn på å gå rundt jorden, slik at de står over det samme punkt på jordoverflaten hele tiden.
Polarbane satellitter svever derimot i mye lavere høyder (ofte ca 800 - 1000 km) og bruker mye kortere tid å å gå rundt jorden (et par timer) enn hva de geostasjonære satellitter gjør. Jordens omkrets (langs ekvator) er til sammenligning ca 40 000 km.
Arvid Skartveit

Det fins også et matematisk forhold som du kan bruke selv:

               G*M
        r^3 = ------ * T^2
              4*pi^2

hvor r er satellitbanens radius fra jordas sentrum (målt i meter), G er en universell konstant (6.67*10^-11 m^3 kg^-1 s^-2), M er jordens masse (5.98*10^24 kg) og T er tiden det tar for satelliten å gjøre ett kretsløp rundt jorden (målt i sekunder).
Så det kommer ann på hvor raskt man vil at satelitten skal sveve over oss. Hvis du f.eks. bestemmer at omløpstiden skal være 100 minutt vil radius være ca. 7140 km fra jordas sentrum. Siden jordas radius er ca. 6370 km vil det si at satelliten vil være ca. 770 km over hodene på oss.
Pål Erik Isachsen

Se også:
http://liftoff.msfc.nasa.gov/toc.asp?s=Orbital%20Mechanics
http://liftoff.msfc.nasa.gov/toc.asp?s=Tracking
http://www.heavens-above.com/
http://www.howstuffworks.com/satellite.htm
http://www.qrg.nwu.edu/projects/vss/docs/space-environment/1-what-causes-an-orbit.html
http://www.romfart.org/

Når vil neste solformørkelse over Norge vil være?

Ein ny solformørkelse vil vere synleg frå Noreg 31. mai 2003. Denne vil verte ringforma, dvs at måneskiva er noko mindre enn solskiva. Neste totale solformørkelse som vert synleg - og total - i Noreg, vil vere 11. mai 2097!
For kart og detaljert informasjon om solformørkelser, sjå NASA sine sider:
http://sunearth.gsfc.nasa.gov/eclipse/eclipse.html
Krister Larsen

Du spør, vi svarer Geofysisk Institutt, UiB

Du spør, vi svarer
Geofysisk Institutt, UiB