De to første værskipene som bemannet stasjon Mike var Polarfront I og Polarfront II. Den norske stat var eier og reder. Skipene var ombygde engelske korvetter. Selv om de var i relativt dårlig stand da de ble levert, var de meget gode sjøbåter. Disse to skipene tjenestegjorde på stasjon Mike fram til henholdsvis 1974 og 1976. Da gikk de i opplag og ble ble senere hugget opp. En pionertid var dermed over. Det finnes fortsatt mange som hadde sitt virke ombord på disse båtene, som minnes tiden om bord med vemod.
I 1974 inngikk den norske stat avtale med rederiet Kåre Misje & Co (nå Misje Offshore Marine AS) i Bergen om leie av et nytt og moderne skip, som fikk navnet Polarfront. I mange år alternerte det nederlandske værskipet Cumulus og Polarfront om å betjene stasjon Mike. Det var imidlertid ingen effektiv utnytting av ressursene, og i 1986 overtok værskipet Polarfront betjeningen av stasjonen alene.
De kraftigste uværene oppstår gjerne i havområdene. Værobservasjoner fra havområdene og oppover i atmosfæren er viktig for å kunne varsle været for kysten og landområdene. I havområder med liten eller ingen skipstrafikk er det selv i våre dager vanskelig å skaffe tilfredsstillende observasjonsdekning.
I årene etter den andre verdenskrigen kom den sivile flytrafikken over Nord-Atlanteren for alvor i gang. Dette medførte behov for regelmessige værobservasjoner fra den delen av atmosfæren hvor flyene beveget seg. Et nytt og moderne observasjonssystem, radiosondene, gjorde det nå mulig å måle temperatur, fuktighet og vind fra forskjellige nivåer i atmosfæren. Flytrafikken trengte også faste navigasjons- og kommunikasjonsstasjoner. Det aller viktigste var kanskje behovet for redningsmuligheter i tilfelle flyhavari i Nord-Atlanteren. Svaret på disse behovene var værskip. Den internasjonale sivile lutftfartsorganisasjonen ICAO påtok seg derfor ansvaret for å drive et internasjonalt nett av værskipsstasjoner i Nord-Atlanteren. Dette ble opprettet i 1948 og besto av 13 værskipsstasjoner. Stasjon Mike var en av disse.
Den sivile luftfartens behov for værskip avtok gradvis, mens det internasjonale meteorologiske samfunnet fortsatt hadde behov for observasjoner fra havområdene. I 1974 overtok derfor World Meteorological Organization (WMO), som er en av FNs spesialorganisasjoner, ansvaret for de fire gjenværende stasjonene. Den internasjonale værskipsavtalen ble avviklet i 1990. Kun Storbritannia og Norge fortsatte driften av hver sin værskipsstasjon, henholdsvis Lima vest for Skottland og Mike. Stasjon Lima ble nedlagt midt i 1990-årene. I 1998 er det derfor bare stasjon Mike igjen.
Innhold: webeditor@gfi.uib.no
Teknisk: webmaster@gfi.uib.no
© GFI 14:10 25/11/1998